Åpne hovedmenyen
Danmark
ForbundDansk Håndbold Forbund
LandslagstrenerKlavs Bruun Jørgensen
Flest kamperJanne Kolling (250)
Flest målCamilla Andersen (846)
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Bortedrakt
Olympic rings without rims.svg Olympiske leker
Deltakelser(første i 1996)
Resultat
Olympiske mestre (1996, 2000, 2004}
Verdensmesterskap
Deltakelser19 (første i 1957)
Resultat
Verdensmestre {1997}
Europamesterskapet
Deltakelser13 (første i 1994)
Resultat
Europamestre (1994, 1996, 2002)
Infoboks sist oppdatert:
16. desember 2018

Danmarks kvinnelandslag i håndball har siden midten av 1990-tallet tilhørt den absolutte verdenseliten. I løpet av den perioden har Danmark vunnet tre OL-, ett VM- og tre EM-gull, samt flere sølvmedaljer og bronsemedaljer.

Historisk sett var Danmark tidlig ute i utbredelsen av håndball. I første omgang var det herrene som var med, men snart kom også damene på banen. Det første VM for damer ble avholdt (utendørs, på stor bane) i 1949, riktig nok uten dansk deltakelse. Det første VM på liten bane ble avhold i 1957 (utendørs), hvor det danske laget ble nummer fem. Allerede ved det neste VM i Romania vant laget den første danske medaljen i VM-sammenheng, da laget kom på andreplass.

De følgende årene var danskene fortsatt med blant de ti beste lagene i verden, før det sorte tiåret for dansk damehåndball inntraff mot slutten av 1970-årene, og varte til slutten av 1980-årene. I denne perioden klarte ikke laget å kvalifisere seg til A-VM. Under 1990 var laget nok en gang kvalifisert, men måtte nøye seg med en tiendeplass. I disse årene var der overveielser om å redusere aktivitetsnivået på A-landslagsnivå, men et blikk mot den unge generasjonen og deres meritter, utsatte denne diskusjonen.

De gyldne årRediger

 
Ulrik Wilbek var i mange år trener for Danmarks kvinnelandslag i håndball.

På slutten av 80-tallet hadde den unge treneren Ulrik Wilbek hatt stor suksess med et ungdomslandslag, hvorpå flere spiller, som senere skulle bli store stjerner, viste sine talenter i internasjonal sammenheng for første gang. Wilbek hadde også ført Viborg HK fra å være et anonymt lag, frem til toppen av den danske ligaen. Og da Dansk Håndbold Forbund skulle ansette en ny A-landslagstrener, var Wilbek et opplagt valg.

Wilbek lot raskt en rekke av de dyktige unge spillerne komme med på laget, og da laget kort tid før VM i 1993, høyst uventet vant en håndballturnering i Norge, med en rekke av de antatt beste lagene med, var det mange som fikk opp øynene for det danske laget. Ved det etterfølgende VM viste laget at resultatet ikke var tilfeldig, da de kom helt til finalen, og tapte mot Tyskland etter forlenget spilletid. Underveis hadde Danmark vunnet sin vanskelige innledende pulje med tre seiere (over bl.a. Russland og Sør-Korea), og til tross for et klart nederlag mot vertsnasjonen Norge i mellomrunden, var det likevel Danmark som gikk til finalen. Laget spilte meget angrepsvillig og var det klart mestscorende laget i sluttrunden.

Blant de spillerne som fikk sitt store gjennombrudd i dette mesterskapet var Anja Andersen, Janne Kolling, Susanne Munk Lauritsen, Rikke Solberg og Annette Hoffmann. Flere av disse var de kommende år med på å sette sitt på den internasjonale håndballen, og allerede året etter fikk laget revansje for tapet mot Tyskland. Under det nystartede EM-sluttspillet i Tyskland, som danskene vant suverent.

Laget var på topp i 19961997, da det først ble gull under OL i Atlanta, før laget forsvarte sin gullmedalje under EM på hjemmebane, for så å vinne sin hittil eneste gullmedalje under VM i 1997 i Tyskland. Laget var derfor, før neste sluttspill ble avholdt, regjerende mestere i alle landslagsturneringer.

Etter dette skjedde det en naturlig utskifting av spillere, noe som gikk ut over lagets bærende krefter. Men lagets suksess hadde gitt sporten en enorm popularitet blant den danske befolkningen, og det ble derfor igjen populært å spille håndball. De danske klubbene ble sterkere, riktig nok uten å hevde seg helt i toppen, men den økte treningen i klubbene gav også bedre spillere, som lett kunne komme med på landslaget. Et mer alvorlig tap var i første omgang, at Wilbek valgte å trekke seg etter VM i 1997. Han ble da avløst av Jan Pytlick, som allerede i første forsøk ledet laget til EM-sølv.

Det var også med Pytlick ved roret, at laget under sommer-OL 2000 i Sydney, gjenvant tronen, da de vant gullmedalje. To år senere vant de for tredje gang EM-gull. Et nytt ungt lag fikk nok en triumf da de vant sitt tredje strake OL-gull under sommer-OL 2004 i Athen, før Pytlick etter VM i 2005 valgte å trekke seg som landslagstrener. Pytlick ble etterfulgt av Brian Lyngholm, men i hans første sluttspill, EM 2006, oppnådde danskene et av de dårligste resultatene på over ti år, da de ble nummer elleve.

Det oppstod en etterfølgende uro, som resulterte i at Lyngholm trakk seg, og at Pytlick kom tilbake for å lede laget under to kvalifiseringskamper til VM 2007. Det var imidlertid ikke tilstrekkelig til å vinne kampene, da laget ble slått av Ukraina i to strake kamper. Resultatet av dette var at Danmark for første gang siden VM 1986 ikke var kvalifisert for sluttspillet. De kvalifiserte seg heller ikke til sommer-OL 2008 i Beijing.

GjenoppbyggingRediger

Til tross for fiaskoen med kvalifiseringskampene valgte DHF å tilby Pytlick den ledige stillingen som landslagstrener på permanent basis.

StatistikkRediger

OLRediger

Danmarks plasseringer under OL:

OL Danmarks plassering Vertsland
1996 Gull USA
2000 Gull Australia
2004 Gull Hellas
2012 9.-plass Storbritannia

VMRediger

Danmarks plasseringer i VM-sluttrundene:

VM Danmarks plassering Vertsland
1957 Nr. 5 Jugoslavia
1962 Sølv Romania
1965 Nr. 5 Vest-Tyskland
1971 Nr. 6 Nederland
1973 Nr. 7 Jugoslavia
1975 Nr. 9 Sovjetunionen
1978 Ikke kvalifisert (a) Tsjekkoslovakia
1982 Ikke kvalifisert (b) Ungarn
1986 Ikke kvalifisert (c) Nederland
1990 Nr. 10 Sør-Korea
1993 Sølv Norge
1995 Bronse Østerrike/Ungarn
1997 Gull Tyskland
1999 Nr. 6 Norge/Danmark
2001 Nr. 4 Italia
2003 Nr. 13 Kroatia
2005 Nr. 4 Russland
2007 Ikke kvalifisert Frankrike
2009 Nr. 5 Kina
2011 Nr. 4 Brasil
2013 Bronse Serbia
2015 Nr. 6 Danmark
2017 Nr. 6 Frankrike
Noter:
  • (a) Nr. 6 under B-VM 1977
  • (b) Nr. 8 under B-VM 1981, nr. 7 under B-VM 1983, nr. 13 under B-VM 1985
  • (c) Nr. 2 under C-VM 1986, nr. 6 under B-VM 1987, nr. 7 under B-VM 1989

EMRediger

Danmarks plasseringer ved EM-sluttspillene:

EM Danmarks plassering Vertsland
EM 1994 Gull Tyskland
EM 1996 Gull Danmark
EM 1998 Sølv Nederland
EM 2000 Nr. 10 Romania
EM 2002 Gull Danmark
EM 2004 Sølv Ungarn
EM 2006 Nr. 11 Sverige
EM 2008 Nr. 11 Makedonia
EM 2010 Nr. 4 Danmark
EM 2012 Nr. 5 Serbia
EM 2014 Nr. 8 Ungarn/Kroatia
EM 2016 Nr. 4 Sverige
EM 2018 Nr. 8 Frankrike

Seneste troppRediger

Eksterne lenkerRediger