Daniele Ganser (født 29. august 1972 i Lugano) er en sveitsisk sakprosaforfatter, fredsaktivist og tidligere universitetsansatt. Han er omstridt på bakgrunn av sine konspirasjonsteorier om terrorhendelser, krigføring, NATO og covid-19.

Daniele Ganser
Født29. aug. 1972[1][2][3]Rediger på Wikidata (51 år)
Lugano[4]
BeskjeftigelseModerne historiker, skribent, sakprosaforfatter, fredsaktivist, foredragsholder, historiker, kommentator Rediger på Wikidata
Akademisk gradLisensiat (1998)
ph.d. (2001) (utdannet ved: Universitetet i Basel)
Utdannet vedUniversitetet i Basel (1992–) (studieretning: samtidshistorie)
Universitetet i Amsterdam
steinerskole (Basel)
Gymnasium Leonhard (–1992)
Doktorgrads-
veileder
Georg Kreis
FarGottfried Ganser[5][6]
NasjonalitetSveits
Medlem avRubikon[7]
UtmerkelserIQ Award (2015)[8][9]
Mind Award (2019)[10][7]
Bautzner Friedenspreis (2020)[11]
Goldenes Brett (2023)

Biografi rediger

Ganser arbeidet først ved Universitetet i Basel, senere har han vært ansatt ved Universitetet i St. Gallen, men i 2018 ble hans ansettelsesforhold terminert.[12] Etter dette har han livnært seg på foredrag.

Han er mest kjent for sin bok NATO's Secret Armies: Operation Gladio and Terrorism in Western Europe hvor han beskriver Operasjon Gladio, et nettverk av hemmelige grupper i Europa etablert av NATO og CIA under den kalde krigen. I boken hevdet han at disse hemmelige gruppene, på instruksjon fra CIA, gikk i kompaniskap med høyreekstreme grupper og utførte terrorangrep mot venstreradikale miljø i Vest-Europa. Påstandene i boken har blitt kritisert av den danske forskeren Peer Henrik Hansen, som har hemmelige operasjoner under den kalde krigen som sitt akademiske arbeidsområde. Han har beskrevet boken som en journalistisk bok ispedd konspirasjonsteorier, og uten gode beviser på at slike sammensvergelser har funnet sted.[13]

Den tyske professoren Michael Butter har karakterisert Ganser som en konspirasjonsteoretiker, basert på dennes uttalelser om covid-19 og internasjonal politikk.[14] Ganser har samarbeidet med alternative nyhetsmedier om å spre sitt syn på pandemien og vaksinasjon.[15] Han har sammenlignet behandlingen av uvaksinerte med nazistenes behandling av jødene under Holocaust.[16][17]

Ganser har gitt støtte til konspirasjonsteorier om 11. september.[18] Han har også uttalt at det er USA som primært har skylden for Russlands invasjon av Ukraina.[19] Disse synspunktene har han fått formidlet gjennom et samarbeid med mediaprofilen Ken Jebsen, som i 2011 mistet stillingen som radioreporter i Rundfunk Berlin-Brandenburg etter anklager om antisemittiske utspill.[20]

Referanser rediger

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 100999[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 449901[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm2903019, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.google.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ besøkt 8. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b www.rubikon.news, besøkt 21. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www2.mensa.de, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.mensa.de[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.mindaward.com, besøkt 27. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.danieleganser.ch, besøkt 19. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Auch die Uni St. Gallen lässt Daniele Ganser fallen – ist es eine Verschwörung?». Watson. 7. april 2018. 
  13. ^ Peer Henrik Hansen (19. oktober 2010). «A Review of: “Falling Flat on the Stay-Behinds”». Taylor & Francis Online. 
  14. ^ «Daniele Ganser gilt als Verschwörungstheoretiker. Sein Auftritt am See hat Konfliktpotenzial». Südkurier. 9. september 2022. 
  15. ^ «Gansers Jünger». Neue Zürcher Zeitung. 30. januar 2021. 
  16. ^ «#Faktenfuchs: Dieses Verschwörungs-Video enthüllt nichts». BR 24. 27. mai 2022. 
  17. ^ «Halle gegen Rechts protestiert gegen Auftritt des „Verschwörungsideologen Daniele Ganser“ in Halle (Saale)». Du bist Halle. 29. juni 2022. 
  18. ^ «Kriegsverbrecher Obama und die Lückenpresse». Landbote. 1. april 2017. 
  19. ^ «Daniele Ganser führt zahlreiche Toppolitiker als «Partner»». Landbote. 6. august 2022. 
  20. ^ «Der Mann, dem die Menschen ihr Misstrauen anvertrauen». Bajour. 23. april 2021.