Åpne hovedmenyen
Dødsraten etter land

Dødsrate defineres som antall døde pr. 1000 innbyggere i løpet av et år, og viser forholdet mellom antall dødsfall og befolkningens størrelse i et gitt område, gjerne et land. For eksempel vil en dødsrate på 9,5 i en befolkning på 100 000 mennesker vise at det har vært 950 dødsfall det året.

Dødsraten kan gi et misledende inntrykk, da antall døde pr. 1000 kan være høyere i et godt utviklet land enn i mindre utviklede land, fordi det gjerne er en del eldre i disse landene.

Faktorer som kan påvirke dødsraten kan være aldersfordelingen i et lands befolkning, ernæringsnivå, kostholdsstandard, hvordan man bor, tilgang til rent drikkevann, hygiene, sykdommer, kriminalitet, konflikter og tilgang til helsevesen og doktorer.

StatistikkRediger

 
Kart som viser spedbarnsdødeligheten i forskjellige land, etter antall dødsfall pr. tusen levendefødte barn

Landene med høyest spedbarnsdødelighet er:

  1. Angola 192,50
  2. Afghanistan 165,96
  3. Sierra Leone 145,24
  4. Mosambik 137,08
  5. Liberia 130,51
  6. Niger 122,66
  7. Somalia 118,52
  8. Mali 117,99
  9. Tadsjikistan 112,10
  10. Guinea-Bissau 108,72

Ifølge Verdens helseorganisasjon var de 10 største årsakene til dødsfall i 2002 disse:[1]

  1. 12,6 % Iskemisk hjertesykdommer
  2. 9,7 % Cerebrovaskulære sykdommer
  3. 6,8 % Mindre åndsrettsinfeksjoner
  4. 4,9 % Hiv/aids
  5. 4,8 % Chronic obstructive pulmonary disease
  6. 3,2 % Diaré-sykdommer
  7. 2,7 % Tuberkulose
  8. 2,2 % Malaria
  9. 2,2 % Kreft i luftveier/bronkitt/lunger
  10. 2,1 % Trafikkulykker

Dødsårsakene er svært forskjellige i de utviklede og de mindre utvikligede landene.

Ifølge Jean Ziegler (FNs spesialraportør for Right to Food fra 2000 til mars 2008), utgjorde underernæring 58 % av alle dødsfall totalt i 2006:

 In the world, approximately 62 millions people, all causes of death combined, die each year. In 2006, more than 36 millions died of hunger or diseases due to deficiencies in micronutrients 
– Zean Ziegler.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Verdens helseorganisasjon
  2. ^ Jean Ziegler, L'Empire de la honte, Fayard, 2007 ISBN 978-2-253-12115-2, side 130.

Se ogsåRediger