Dødskyss er vanligvis en betegnelse på et svikefullt kyss som gis som et signal om en dødsdom og et definitivt og endelig farvel. I overført betydning brukes ordet da om «en forræderisk handling som foretas under dekke av å være vennskapelig». Ordet er synonymt med «judaskyss», oppkalt etter kysset som disippelen Judas ifølge Bibelen ga sin herre Jesus som tegn til de romerske soldatene som skulle pågripe ham.

«Dødskyss» som «Dødens kyss» er et ikke sjeldent allegorisk motiv, altså symbolsk forestilling eller bildeframstilling, i fortellinger og billedkunst. Bildet viser utsnitt av en skulptur av Jaume Barba fra 1930 og er hentet fra Poblenou, den eldste gravplassen i den spanske byen Barcelona.

Betegnelsen dødskyss har imidlertid en videre symbolsk betydning; Dødskysset er et allegorisk motiv som viser hvordan den personifiserte Døden kysser den døende i dødsøyeblikket. Kysset gis gjerne med ømhet og lidenskap og mer som en velkomst enn avskjed. Mer generelt er slike dødskyss uttrykk for en mild, rolig, tilsynelatende kjærlig handling som leder til død, ødeleggelse eller endelig slutt. Et «dødskyss» kan også tolkes som en lek med dødsfare.

Varianter av døds- og judaskyss forekommer i flere fortellinger, og en rekke bøker, filmer og kunstverk har tittelen «Dødskysset» og liknende; Kiss of Death er for eksempel et musikkalbum med heavy metal-bandet Motörhead. I noen historier gis dødskyss til en person som skal likvideres, gjerne fra en mektig sjef som kjenner offeret personlig, men likevel i hemmelighet bestemmer at vedkommende må dø.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger