Wikipedia

Glandulariini

(Omdirigert fra «Cyrtoscydmini»)

Glandulariini er en gruppe av små biller som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae).[2] De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Mange av artene kan ligne på små maur. Det er funnet 26 arter i Norge.

Glandulariini
Stenichnus collaris
Nomenklatur
Glandulariini
Schaufuss, 1889
Synonymi
Cyrtoscydmini Scahufuss, 1889, Siamitini Franz, 1989
Populærnavn
perlebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieKortvinger
UnderfamiliePerlebiller
Økologi
Antall arter: , 19 funnet i Norge
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Inndelt i

Utseende rediger

Knøttsmå til små biller (0,5 - 3,5 mm), som oftest forholdsvis slanke og blanke, nakne eller med oppstående hår. Hodet er lite og mer eller mindre rundt, og skilt fra brystet med en tydelig "hals". Fasettøynene er små og utstående med ganske få fasetter, noen arter mangler fasettøyne. Antennene er ganske lange og kraftige, trådformede eller svakt kølleformede, og består av 11 ledd. Palpene er ofte forholdsvis lange og kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis omtrent så langt som bredt og mye smalere enn dekkvingene. Ofte har det en tverr-rekke av dype groper nær roten. Dekkvingene dekker vanligvis hele bakkroppen. De er ofte ovale på form og bredest omkring midten. Hos mange arter har de noen dype groper ved roten. Beina er forholdsvis lange med fortykkede lår, ellers slanke. Fremlåret er ofte kledt med "sugekopper" som hjelper dem holde fast på byttet. Føttene er fem-leddete.

Levevis rediger

Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Billene er ganske vanlige på litt fuktige steder, som i løvstrø, under steiner og i råtten, død ved. En god del arter lever i maur- eller termitt-tuer.

Systematisk inndeling / norske arter rediger

 
Euconnus oblongus
 
Neuraphes plicicollis
Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020. 
  3. ^ Jałoszyński, P. 2020. Aenigmaphes gen. n., a new glandulariine genus of the Australian region (Coleoptera: Staphylinidae: Scydmaeninae). Zootaxa 4731(3): 440–444.
  4. ^ Jałoszyński, P. 2013. Revision of Neotropical genera Microraphes Franz, Heteroscydmus Franz and Mimoscydmus Franz (Coleoptera, Staphylinidae, Scydmaeninae). Zootaxa 3722(2): 245–266.
  5. ^ Jałoszyński, P. 2018. Madagaphes gen. nov. for Madagascan species misplaced in Stenichnaphes Franz (Coleoptera: Staphylinidae). Austral entomology [online]. DOI: 10.1111/aen.12331
  6. ^ Jałoszyński, P. 2015. Revision of Neotropical species of ant-like stone beetles misplaced in Stenichnus and Scydmoraphes (Coleoptera, Staphylinidae, Scydmaeninae). Zootaxa 4027(2): 253–269.
  7. ^ Jałoszyński, P. 2013: Taxonomy of 'Euconnus complex'. Part II. Revision of Archiconnus Franz, Parapseudoconnus Franz and Mexiconnus gen. nov. (Coleoptera, Staphylinidae, Scydmaeninae). Zootaxa 3666(4): 523–543.
  8. ^ Jałoszyński, P. 2014. Obesoconnus gen. n., a new bizarre Neotropical genus of Cyrtoscydmini (Coleoptera: Staphylinidae: Scydmaeninae). Zootaxa 3794(3): 481–491.
  9. ^ Jałoszyński, P. 2020. Siamitoides gen. n., a new Oriental ant-like stone beetle genus (Coleoptera: Staphylinidae: Scydmaeninae). Zootaxa 4868(2): 257–266.
  10. ^ Jaloszynski, P. 2020. Corrections to the classification of the Neotropical ant-like stone beetles misplaced in Euconnus Thomson (Coleoptera, Staphylinidae, Scydmaeninae). Part 1. Zootaxa 4755(2): 251–270.
  11. ^ Jałoszyński, P. 2021. Sinonichnus gen. n. for Scydmoraphes yunnanensis Jałoszyński, and description of Sinonichnus leiodicornutus sp. n. (Coleoptera, Staphylinidae, Scydmaeninae). Zootaxa 4938(4): 487–496.
  12. ^ Franz, H. 1980. Weiterer Beitrag zur Kenntnis der Scydmaenidenfauna Neuseelands. Sitzungsberichte der Oesterreichische Akademie der Wissenschaften, mathematische-naturwissenschaftliche Klasse, Abt. I, 189: 249–313.
  13. ^ Jałoszyński, P. 2019. Neotropical Glandulariini with Male Cephalic Modifications: Protandroconnus Franz and Trichocircus gen. nov. (Coleoptera: Staphylinidae: Scydmaeninae). Annales zoologici 69(3): 515–534.

Kilder rediger

  • Scydmaenidae i Insectos de Argentina y el mundo (spansk, med bilde): [1]
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Glandulariini&oldid=23594312»