Glandulariini
Glandulariini er en gruppe av små biller som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae).[2] De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Mange av artene kan ligne på små maur. Det er funnet 26 arter i Norge.
Glandulariini | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Glandulariini Schaufuss, 1889 | |||
Synonymi | |||
Cyrtoscydmini Scahufuss, 1889, Siamitini Franz, 1989 | |||
Populærnavn | |||
perlebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Kortvinger | ||
Underfamilie | Perlebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | , 19 funnet i Norge | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler bortsett fra Antarktis | ||
Inndelt i | |||
Utseende
redigerKnøttsmå til små biller (0,5 - 3,5 mm), som oftest forholdsvis slanke og blanke, nakne eller med oppstående hår. Hodet er lite og mer eller mindre rundt, og skilt fra brystet med en tydelig "hals". Fasettøynene er små og utstående med ganske få fasetter, noen arter mangler fasettøyne. Antennene er ganske lange og kraftige, trådformede eller svakt kølleformede, og består av 11 ledd. Palpene er ofte forholdsvis lange og kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis omtrent så langt som bredt og mye smalere enn dekkvingene. Ofte har det en tverr-rekke av dype groper nær roten. Dekkvingene dekker vanligvis hele bakkroppen. De er ofte ovale på form og bredest omkring midten. Hos mange arter har de noen dype groper ved roten. Beina er forholdsvis lange med fortykkede lår, ellers slanke. Fremlåret er ofte kledt med "sugekopper" som hjelper dem holde fast på byttet. Føttene er fem-leddete.
Levevis
redigerPerlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Billene er ganske vanlige på litt fuktige steder, som i løvstrø, under steiner og i råtten, død ved. En god del arter lever i maur- eller termitt-tuer.
Systematisk inndeling / norske arter
rediger- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
- Familien kortvinger, Staphylinidae Latreille, 1802
- Underfamilien perlebiller, Scydmaeninae Leach, 1815
- Gruppe Scydmaenitae Leach, 1815
- Stammen Glandulariini Schaufuss, 1889
- Slekten Aenigmaphes Jałoszyński, 2020 [3]
- Slekten Afroeudesis Franz, 1963
- Slekten Alloraphes Franz, 1980
- Slekten Amimoscydmus Jałoszyński, 2013 [4]
- Slekten Anhoraeomorphus Franz, 1986
- Slekten Archiconnus Franz, 1980
- Slekten Austrostenichnus Franz, 1971
- Slekten Bellendenker Jałoszyński, 2017
- Slekten Bicarinulodes Jałoszyński, 2019
- Slekten Brachycepsis Brendel, 1889
- Slekten Catalinus Casey, 1897
- Slekten †Cenomaniola Jałoszyński & Yamamoto, 2017
- Slekten Delius Casey, 1897
- Slekten Elacatophora Schaufuss, 1884
- Slekten Euconnomorphus Franz, 1980
- Slekten Euconnus Thomson, 1859 - i Norge:
- Euconnus claviger (Müller & Kunze, 1822)
- Euconnus fimetarius (Chaudoir, 1845)
- Euconnus hirticollis (Illiger, 1798)
- Euconnus maklinii (Mannerheim, 1844)
- Euconnus pragensis (Machulka, 1923)
- Euconnus wetterhallii (Gyllenhal, 1813)
- Slekten †Glaesoconnus Jałoszyński & Perkovsky, 2016
- Slekten Heteroscydmus Franz, 1980
- Slekten Heterotetramelus Franz, 1971
- Slekten Himaloconnus Franz, 1979
- Slekten Homoconnus Sharp, 1887
- Slekten Horaeomorphus Schaufuss, 1889
- Slekten †Hyperstenichnus Jałoszyński & Perrichot, 2017
- Slekten Kangarooconnus Jałoszyński, 2017
- Slekten Leascydmus Jałoszyński, 2014
- Slekten Leptocharis Reitter, 1887
- Slekten Leptoderoides Croissandeau, 1898
- Slekten Loeblites Franz, 1986
- Slekten †Loeblitoides Jałoszyński, 2019
- Slekten Lophioderus Casey, 1897
- Slekten Madagaphes Jałoszyński, 2018 [5]
- Slekten Magellanoconnus Franz, 1967
- Slekten Meridaphes Jałoszyński, 2015 [6]
- Slekten Mexiconnus Jałoszyński, 2013 [7]
- Slekten Microraphes Franz, 1980
- Slekten Microscydmus Saulcy & Croissandeau, 1893
- Microscydmus minimus (Chaudoir, 1845)
- Microscydmus nanus (Schaum, 1844)
- Slekten Mimoscydmus Franz, 1980
- Slekten Napochomorphus Franz, 1980
- Slekten Napoconnus Franz, 1957
- Slekten Neladius Casey, 1897
- Slekten Neuraphanax Reitter, 1883
- Slekten Neuraphes Thomson, 1859
- Neuraphes angulatus (Müller & Kunze, 1822)
- Neuraphes coronatus J.Sahlberg, 1881
- Neuraphes elongatulus (Müller & Kunze, 1822)
- Neuraphes plicicollis Reiiter, 1879
- Neuraphes ruthenus Machulka, 1926
- Slekten Neuraphoconnus Franz, 1971
- Slekten Neuraphomorphus Reitter, 1882
- Slekten Noctophus Casey, 1897
- Slekten †Nuegua Yin Cai & Newton, 2018
- Slekten Obesoconnus Jałoszyński, 2014 [8]
- Slekten Oreoeudesis Franz, 1985
- Slekten Palaeoscydmaenus Franz, 1975
- Slekten †Pangusyndicus Yin, Zhou & Cai, 2018
- Slekten Parapseudoconnus Franz, 1980
- Slekten Parascydmus Casey, 1897
- Slekten Penicillidmus Jałoszyński, 2014
- Slekten Perumicrus Jałoszyński, 2015
- Slekten Plaumanniola Costa Lima, 1962
- Slekten Protandroconnus Franz, 1989
- Slekten Protoconnus Franz, 1967
- Slekten Psepharobius King, 1864
- Slekten Pseudoraphes Franz, 1980
- Slekten †Rovnoscydmus Jałoszyński & Perkovsky, 2016
- Slekten Rutaraphes Jałoszyński, 2015
- Slekten Schuelkelia Jałoszyński, 2015
- Slekten Sciacharis Broun, 1883
- Slekten Scydmaenilla King, 1864
- Slekten Scydmaenozila Jałoszyński, 2014
- Slekten Scydmepitoxis Jałoszyński, 2014
- Slekten †Scydmobisetia Jałoszyński & Yamamoto, 2016
- Slekten Scydmoraphes Reitter, 1891
- Scydmoraphes helvolus (Schaum, 1844)
- Scydmoraphes minutus (Chaudoir, 1845)
- Slekten Siamites Franz, 1989
- Slekten Siamitoides Jałoszyński, 2020 [9]
- Slekten Sibylloconnus Jałoszyński, 2020 [10]
- Slekten Sinonichnus Jałoszyński, 2021 [11]
- Slekten Spinosciacharis Jałoszyński, 2014
- Slekten Stenichnaphes Franz, 1980 [12]
- Slekten Stenichnoconnus Franz, 1985
- Slekten Stenichnodes Franz, 1966
- Slekten Stenichnoteras Scott, 1922
- Slekten Stenichnus Thomson, 1859
- Stenichnus bicolor (Denny, 1825)
- Stenichnus collaris (Müller & Kunze, 1822)
- Stenichnus godarti (Latreille, 1806)
- Stenichnus scutellaris (Müller & Kunze, 1822)
- Slekten Syndicus Motschulsky, 1851
- Slekten †Taimyraphes Jałoszyński & Perkovsky, 2019
- Slekten Taphroscydmus Casey, 1897
- Slekten Trichocircus Jałoszyński, 2019 [13]
- Slekten Tridensius Jałoszyński, 2020
- Slekten Venezolanoconnus Franz, 1987
- Slekten Zeanichnus Jałoszyński, 2013
- Stammen Glandulariini Schaufuss, 1889
- Gruppe Scydmaenitae Leach, 1815
- Underfamilien perlebiller, Scydmaeninae Leach, 1815
- Familien kortvinger, Staphylinidae Latreille, 1802
- Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
- Underordenen Polyphaga
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020.
- ^ Jałoszyński, P. 2020. Aenigmaphes gen. n., a new glandulariine genus of the Australian region (Coleoptera: Staphylinidae: Scydmaeninae). Zootaxa 4731(3): 440–444.
- ^ Jałoszyński, P. 2013. Revision of Neotropical genera Microraphes Franz, Heteroscydmus Franz and Mimoscydmus Franz (Coleoptera, Staphylinidae, Scydmaeninae). Zootaxa 3722(2): 245–266.
- ^ Jałoszyński, P. 2018. Madagaphes gen. nov. for Madagascan species misplaced in Stenichnaphes Franz (Coleoptera: Staphylinidae). Austral entomology [online]. DOI: 10.1111/aen.12331
- ^ Jałoszyński, P. 2015. Revision of Neotropical species of ant-like stone beetles misplaced in Stenichnus and Scydmoraphes (Coleoptera, Staphylinidae, Scydmaeninae). Zootaxa 4027(2): 253–269.
- ^ Jałoszyński, P. 2013: Taxonomy of 'Euconnus complex'. Part II. Revision of Archiconnus Franz, Parapseudoconnus Franz and Mexiconnus gen. nov. (Coleoptera, Staphylinidae, Scydmaeninae). Zootaxa 3666(4): 523–543.
- ^ Jałoszyński, P. 2014. Obesoconnus gen. n., a new bizarre Neotropical genus of Cyrtoscydmini (Coleoptera: Staphylinidae: Scydmaeninae). Zootaxa 3794(3): 481–491.
- ^ Jałoszyński, P. 2020. Siamitoides gen. n., a new Oriental ant-like stone beetle genus (Coleoptera: Staphylinidae: Scydmaeninae). Zootaxa 4868(2): 257–266.
- ^ Jaloszynski, P. 2020. Corrections to the classification of the Neotropical ant-like stone beetles misplaced in Euconnus Thomson (Coleoptera, Staphylinidae, Scydmaeninae). Part 1. Zootaxa 4755(2): 251–270.
- ^ Jałoszyński, P. 2021. Sinonichnus gen. n. for Scydmoraphes yunnanensis Jałoszyński, and description of Sinonichnus leiodicornutus sp. n. (Coleoptera, Staphylinidae, Scydmaeninae). Zootaxa 4938(4): 487–496.
- ^ Franz, H. 1980. Weiterer Beitrag zur Kenntnis der Scydmaenidenfauna Neuseelands. Sitzungsberichte der Oesterreichische Akademie der Wissenschaften, mathematische-naturwissenschaftliche Klasse, Abt. I, 189: 249–313.
- ^ Jałoszyński, P. 2019. Neotropical Glandulariini with Male Cephalic Modifications: Protandroconnus Franz and Trichocircus gen. nov. (Coleoptera: Staphylinidae: Scydmaeninae). Annales zoologici 69(3): 515–534.
Kilder
rediger- Scydmaenidae i Insectos de Argentina y el mundo (spansk, med bilde): [1]
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
Eksterne lenker
rediger- (en) Glandulariini hos Fossilworks
- Glandulariini – detaljert informasjon på Wikispecies