Parapseudoconnus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er bare kjent én art.

Parapseudoconnus
Nomenklatur
Parapseudoconnus
Franz, 1980
Synonymi
Pseudoconnus, Franz, 1980, ikke Leleup, 1971, Vetusteconnus Franz, 1993
Hører til
perlebiller, kortvinger, Staphylinoidea, Polyphaga,
biller,
insekter
Økologi
Antall arter: 4
Utbredelse: neotropisk
Inndelt i

Utseende rediger

Små (1-2 millimeter), mørke, blanke biller, fint hårete. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er knapt tykkere enn resteb og danner ikke noen markert klubbe. Hodet er nokså stort, kantete, med ganske små fasettøyne. Det er ikke påfallende innsnevret bak. Pronotum er lengre enn bredt, bredest litt foran midten, med fire dype, runde groper ved roten. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten. De dekker hele bakkroppen. Lårene er kølleformede, beina ellers slanke.

Levevis rediger

Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall.

Utbredelse rediger

Artene er utbredt i den neotropiske økosonen.

Systematisk inndeling rediger

Treliste


Referanser rediger

  1. ^ Franz, H. 1980. Monographie der südamerikanischen Scydmaenidae mit Einschluss einiger mittelamerikanischer Arten (Coleoptera). Folia entomologica hungarica 41: 39–264.
  2. ^ Franz, H. 1986. Drei neue Euconnus-Arten aus dem Kaukasus (Coleoptera, Scydmaenidae). Zeitschrift der Arbeitsgemeinschaft Österreichischer Entomologen 38: 41–45.

Eksterne lenker rediger