Cylindraspis

krypdyrslekt

Cylindraspis er en utdødd slekt av store skilpadder, som levde på øygruppen Maskarenene i Det indiske hav.

Cylindraspis
Cylindraspis indica på et kobberstikk fra 1792
Nomenklatur
Cylindraspis
Fitzinger, 1835
Hører til
landskilpadder,
halsgjemmere,
skilpadder
Økologi
Antall arter: 0
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Maskarenene
Inndelt i
  • se tekst

De utgjorde en egen utviklingslinje, og var ikke spesielt nære slektninger av andre kjempeskilpadder på isolerte øyer, som DipsochelysSeychellene, og ChelonoidisGalápagos. Da Maskarenene ble oppdaget på 1500-tallet, var bestanden av skilpadder svært stor. Skip begynte å legge til på øyene for å ta ombord skilpadder, slik at mannskapet skulle få ferskt kjøtt. Fangsten utviklet seg til en rovdrift, som ble slutten på Cylindraspis-skilpaddene. I 1725 var de borte fra Mauritius, i 1795 forsvant de fra Rodrigues, og rundt 1830 døde de siste ut på Réunion.

Hos alle tre grupper av øylevende kjempeskilpadder har skallet utviklet seg på tilsvarende måte. Skallet er blitt tynnere og lettere, åpningene foran og bak er større, og bukskjoldet (plastron) er mindre. Dette skyldes at presset fra predatorer er borte, samtidig som konkurransen fra artsfrender om næring er sterkere.

Arter med normalt hvelvet skall har en fordel når de skal ta seg fram i tett vegetasjon. Arter som lever på tørre øyer, har derimot ofte utviklet et sadelformet skall, og en lang hals, så de kan strekke seg etter høythengende vegetasjon. På Mauritius og Rodrigues levde én art med sadelformet skall side om side med en annen art med normalt skall.

Arter rediger

  • Cylindraspis indica [Cylindraspis borbonica]
Utbredelse: Réunion (noen eksemplarer med normalt skall, andre med sadelformet)
  • Cylindraspis inepta
Utbredelse: Mauritius (normalt skall)
  • Cylindraspis peltastes
Utbredelse: Rodrigues (normalt skall)
  • Cylindraspis triserrata
Utbredelse: Mauritius (sadelformet skall)
  • Cylindraspis vosmaeri
Utbredelse: Rodrigues (sadelformet skall)

Eksterne lenker rediger