Cryptochetidae

Cryptochetidae er en vidt utbredt, men artsfattig familie av knøttsmå fluer som lever som parasitter på skjoldlus. En art, Lestophonus iceryae, har blitt et viktig middel for biologisk kontroll av skjoldlus som gjør skade på sitrus-trær. Familien mangler i Nord-Europa.

Cryptochetidae
Nomenklatur
Cryptochetidae
Populærnavn
cryptochetider
Hører til
høyere fluer (Cyclorrhapha), tovinger (Diptera), vingede insekter
Økologi
Antall arter:		31 nålevende arter, ikke i Norge
Habitat:		på land, parasitter på skjoldlus
Utbredelse:		Europa, Afrika, Asia og Australia. Én art innført til Amerika.
Inndelt i

Vingens årenett, hos en flue i slekten Cryptochetum (Diptera: Cryptochetidae).

Foto: Giancarlo Dessi

Utseende

Små (opptil 4 mm, de fleste mye mindre), svarte eller metallisk blå, glinsende fluer. Kroppen er kort og tettbygd. De kan kjennes på antennene, som har et stort, stavformet tredje ledd uten antennebørste (bortsett fra hos slekten Librella). Hodet er kort og bredt, med store fasettøyne som er høyere enn lange, og dekket av korte hår. De har ingen store børster på hodet. Pannen er bred, omtrent kvadratisk. Midtfeltet danner en stor trekant med en spiss ved antennefestet, to ved bakkanten. De tre punktøynene sitter nær bakkanten av denne. Antennene er tre-leddete, det tredje leddet peker rett nedover og er ganske stort og langstrakt (ca. 2/3 så langt som hodet er høyt), og mangler antennebørste (arista). Unntaket her er slekten Librella og den fossile slekten Phanerochaetum som har tredje antenneledd av normal størrelse med antennebørste. Munndelene er små og lite påfallende. Brystet (thorax) er kort, høyt hvelvet, skinnende, med korte hår, men uten lange børster. Scutellum (den bakerste ryggplaten) er uvanlig stort, skarpt kantet. Vingene er klare, forholdsvis korte og brede. Fire lange årer når vingekanten. Vingefremkanten (costa) er brutt på to steder. Beina er korte og slanke uten børster. Bakkroppen er kort og bred uten påfallende store ytre kjønnsorganer. Larvene er ovale på form, noe tilspissede i hodeenden. To lange ånderør stikker ut fra bakenden. Kroppen er kledt med tverrbånd av korte pigger. De lever inne i vertsdyret og ånderørene strekker seg til overflaten.

Levevis

De artene man kjenner biologien til, lever alle som parasitter på skjoldlus i underfamilien Monophlebinae (familien Margarodidae). Disse er sterkt omdannede insekter som sitter fast på planter og suger plantesaft. Fluene borrer knøttsmå egg inn i kroppen til skjoldlusene, og larvene utvikler seg inne i verten. Det kan være én eller flere larver i samme vert. Larven(e) tar til slutt livet av verten og forvandler seg til en puppe inne i det tomme skallet. Arten Lestophonus iceryae, som opprinnelig stammer fra Australia, har blitt innført til blant annet California og Chile, og har blitt et effektivt middel for biologisk kontroll av den problematiske skadearten Icerya purchasi (sitrusskjoldlus). Voksne fluer av denne familien kan noen ganger være ganske plagsomme da de søker mot øynene på folk og dyr for å drikke tårevæske.

Systematisk inndeling

Treliste

• Ordenen tovinger, Diptera
  • Fluer, Brachycera
    • Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Gruppen Schizophora
        • Overfamilien Carnoidea
          • Familien Cryptochetidae
            • Slekten Cryptochetum – 28 beskrevne arter, Europa, Afrika og Asia
              • Cryptochetum buccatum Hendel, 1933 – finnes i Tyskland og har dermed den nordligste utbredelsen i Europa
            • Slekten Lestophonus Williston – 2 arter, hjemmehørende i Australia
              • Lestophonus iceryae Williston, 1888 – innført for biologisk kontroll av skjoldlus, bl.a. til California og Chile.
            • Slekten Librella – én art fra Australia
            • Slekten Phanerochaetum Hennig – bare kjent fra fossiler
              • Phanerochaetum tuxeni Hennig – kjent fra rav fra Østersjøen (Baltisk rav), 20-40 millioner år gammelt

Kilder

• Nartshuk, E.P. 2000. Family Cryptochetidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix: 345-353. Science Herald, Budapest.
• Catalogue of Life 2006. [1]

Eksterne lenker

• (en) Cryptochetidae i Encyclopedia of Life
• (en) Cryptochetidae i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Cryptochetidae hos Fauna Europaea
• (en) Cryptochetidae hos Fossilworks
• (en) Cryptochetidae hos ITIS
• (en) Cryptochetidae hos NCBI
• (en) Kategori:Cryptochetidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Cryptochetidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Cryptochetidae – detaljert informasjon på Wikispecies