Cooperøya
Cooperøya (engelsk: Cooper Island) er en øy sørøst for Sør-Georgia i Sør-Atlanteren. Øya tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya er om lag 4 km lang og 1,2 km bred og ligger på nordsiden av inngangen til Drygalskifjorden.[1] Øya ble oppdaget av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Cook i 1775 og har fått sitt navn etter løytnant Robert Palliser Cooper, som var offiser ombord på ekspedisjonsskipet HMS «Resolution».[1]
| Cooperøya | |||
|---|---|---|---|
| Cooper Island | |||
 Kart over det sørlige Sør-Georgia med Cooperøya avmerket | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sør-Atlanteren, 1390 km sørøst for Falklandsøyene | ||
| Øygruppe | Sør-Georgia | ||
| Areal | 3 km² | ||
| Lengde | 2,5 kilometer | ||
| Bredde | 1,2 kilometer | ||
| Høyeste punkt | ? (416 moh) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene som er et britisk oversjøisk territorium | ||
| Posisjon | |||
 Cooperøya 54°48′00″S 35°47′00″V | |||
Øya er adskilt fra Sør-Georgia av det 1,6 km brede Coopersundet. Høyeste punkt er 416 moh.
Dyreliv rediger
Øya er rottefri og har store bestander av fugler som hekker her, inkludert snøpetrell, antarktishvalfugl og svartbrynalbatross. I tillegg er det store bestander av ringpingvin og gulltoppingvin på øya.
Øya er dekt av tussokgress.
.jpg)
Referanser rediger
- ^ a b «Cooper Island». Geographic Names Information System, U.S. Geological Survey. Besøkt 12. februar 2018.