Convair X-12 var en eksperimentrakett bestilt av USAs flyvåpen USAF, og skulle fungere som et utviklingstrinn mot en funksjonell Atlas-rakett til bruk i interkontinentale ballistiske missiler (ICBM). X-12-prosjektet ble kansellert før noen rakett var bygd, men en videreutvikling ledet til Atlas B-raketten, som hadde flere vellykkede oppskytninger.

Convair X-12
Atlas B, som av utseende var lik X-12
Informasjon
RolleEksperimentrakett
ProdusentConsolidated-Vultee Aircraft
Første flyvningAldri
UtfasetKansellert i 1954
StatusIngen bevart
Brukt avUSAF
Antall produsert0
Videreutviklet tilAtlas

Historie rediger

Under utviklingen av Atlas ICBM foreslo Convair å bygge to testraketter for å løse de store teknologiske utfordringene prosjektet medførte. På dette stadiet var Atlas planlagt som en enorm rakett – 49 meter høy, 3,6 meter i diameter, 181,5 tonn og med 4 hjelperaketter og 1 hovedmotor. Den første av disse testrakettene var X-11, og den andre var X-12. X-11 skulle teste ut strukturen og de trykkstabiliserte drivstoofftankene med bare 1 hovedmotor, mens X-12 skulle teste ut styresystemet og flere komponenter, inkludert de 4 hjelperakettene.

Prøvesprengningen av hydrogen-bomben i Stillehavet i 1954 viste at den nødvendige størrelsen på det kjernefysiske stridshodet var mye mindre enn tidligere antatt. Basert på de nye tallene kunne størrelsen og vekten på Atlas ICBM reduseres betydelig, noe som reduserte motorbehovet fra 5 til 3 (2 hjelperaketter og 1 hovedmotor). X-11 var dermed ikke lenger nødvendig, men Convair ønsket fortsatt å foreta utviklingen trinnvis, og X-11 ble viderført under navnet «Atlas A», mens X-12 ble videreført som «Atlas B».

Formål rediger

X-12s hovedformål var å teste styresystemene, kommunikasjonssytemene og konfigurasjonen med 4 hjelperaketter som ble frakoblet etter oppskyting.

Design rediger

X-12 /Atlas B var i likhet med X-11/Atlas A konstruert med trykkstabilisert skrog, noe som bidro til å redusere vekten. Hjelperakettene planlagt brukt på X-12 var 4 Rocketdyne LR89, og hovedmotoren var 1 Rocketdyne LR105. Begge rakettmotorene brukte flytende oksygen og RP-1 (parafin) som drivstoff. 2 små Rocketdyne LR101-motorer ble brukt til å finjustere skyvekraften, og til kursjusteringer.

Spesifikasjoner (Atlas B) rediger

Dimensjoner

  • Mannskap: Ubemannet
  • Lengde: 26 meter
  • Diameter: 3,05 meter
  • Vekt: 110 740 kg
  • Hovedmotor: 1 Rocketdyne XLR105-5 rakettmotor, 363 218 kN skyvekraft
  • Hjelpemotorer: 2 stk. Rocketdyne XLR-89-5 rakettmotorer, 1 517 422 kN skyvekraft totalt
  • Nyttelast: 70 kg til 185 km bane
  • Rekkevidde: 6 000 km

Kilder rediger

Se også rediger