Cobh (irsk: An Cóbh),[1] kjent fra 1849 til 1920 som Queenstown, er en liten havneby på sørkysten av grevskapet Cork i Irland. Byen ligger på sørsiden av øya Great Island i den naturlige havnen Cork Harbour som er Irlands eneste dedikerte cruiseterminal. Turismen i området trekker på den maritime og emigrasjonsarven fra byen. Lenger inn i bukten ligger byen Cork.

Cobh
an Cóbh (ga)
Cobh.jpg
Cobh sett fra sjøen

Våpen

LandIrland Irland
ProvinsMunster
GrevskapCork (grevskap)
StatusBy
Areal8,95 km²
Befolkning12 800 (2016)
Bef.tetthet1 379,55 innb./km²
Høyde o.h.47 meter
Nettsidewww.cobh.ie
Posisjonskart
Cobh ligger i Irland
Cobh
Cobh
Cobh (Irland)

Cobh
51°51′04″N 8°17′48″V

Cobh er blitt spesielt kjent som RMS «Titanic»s siste havn som skipet forlot 11. april 1912 og har et eget besøksenter.[2] Mot byen ligger øyene Spike og Haulbowline. På et høydepunkt i byen står St Colman's, katedralkirken til det romersk-katolske bispedømmet Cloyne. Det er en av de høyeste bygningene i Irland, og står på 91,4 meter.[3] I henhold til folketellingen av 2016 har byen en befolkning på 12 800 innbyggere.[4]

NavnRediger

Landsbyen på øya var kjent som Ballyvoloon, en translitterasjon av den irske Baile Ui-Mhaoileoin («O'Malones sted»),[5] mens Royal Navy-havnen, etablert på 1750-tallet, ble kjent som «The Cove of Cork» eller kun «Cove». Den kombinerte bydelen ble omdøpt til «Queenstown» i 1849, under et besøk av dronning Victoria. Navnet ble deretter endret til Cobh under den irske uavhengighetskrigen, etter vedtak av et forslag fra det lokale administrative rådet 2. juli 1920.[6][7] Cobh er en gælisering av det engelske navnet Cove, og det deler samme uttale.[8] Det har ingen betydning i det irske språket.[9]

I gammel tid var området kjent som Cuan an Neimheadh («havnen i Neimheidh»), en [Nemed|figur]] i middelaldersk irsk legende. Great Island ble kalt Oileán Ard Neimheidh («den høye eller viktige øya Neimheidh»).[10]

HistorieRediger

 
Tårnet på Cobh-katedralen sett fra gata like under.

Ifølge sagnet er Neimheidh (eller Nemed) en av de første menneskene som kom til Irland mer enn 1000 f.Kr. og kom i land i det naturlige havnebassenget som nå kalles Corks havn.[11] Den største øya i havnebassenget er oppkalt etter ham.

Landsbyen på øya ble først referert til som «Cove–landsbyen» av en historiker som i 1750 beskrev at den var bebodd av sjømenn og tollere.[12] I 1787 var det ifølge en oversikt over Corks næringsliv omtrent 30 forretningsdrivende i Cobh deriblant en slakter og en manufakturhandler.

Verdens eldste seilforening som nå heter Royal Cork Yacht Club, ble opprettet i 1720 i Haulbowline som The Water Club, men er flyttet til Crosshaven på andre siden av havnen, etterat den er slått sammen med Royal Munster Yacht Club.[13] Cobh har på grunn av den naturlige havna vært base for militære skip og marineaktivitet i flere viktige kriger. Under napoleonskrigene mellom England og Frankrike (1803–1815) var Cobh en taktisk viktig marinebase for engelskmennene. Byen hadde egen britisk admiral og mye av dagens bebyggelse ble bygget da.[14] Etterat krigene var over tok det en periode før byen blomstret opp som feriested og rekreasjonssentrum med godt og rimelig varmt klima.

 
Statue ved havna i Cobh av Annie Moore og brødrene hennes. Hun var den første som ble registrert og tilatt å immigrere til USA gjennom det nyopprettede immigrasjonssenteret på Ellis Island i New York 1. januar 1892.

Som en av de viktigste irske havnene for trafikk over Atlanterhavet, ble havna utreisehavn for 2,5 millioner av de seks millioner irer som emigrerte til USA fra 1848 til 1950. Cobh var også utreisehavn for mange som ble sendt til Australia til straffekolonier. I Cobh museum finnes lange lister over dømte som ble sent på slike skip.[15][16]

I første verdenskrig var havna base for britiske og amerikanske krigsskip som jaktet på tyske undervannsbåter som var en trusel mot den allierte handelsflåten. Amerikanerne ombord på amerikanske destroyere som brukte Cobh som base var de første amerikanere som kom i aktiv strid under første verdenskrig i 1917.[17]

Etter den irske- britiske avtalen om selvstendighet av 1921 forble havna britisk marinebase fram til den ble overlevert til den Irske stat i 1938.

BefolkningRediger

Innbyggertallet i Cobh området er øket mye på 2000-tallet med nye byggefelt og områder med blokkbebyggelse. Dette legger store byrder på transportinfrastrukturen. Bygrensa er ikke justert etter disse utbyggingene, så mye er bygget i naboområdene Rushbrooke og Carrignafoy. Cobh er preget av nærheten til Cork med lokaltog og bilferge mellom Carrigaloe og Passage.

ØkonomiRediger

  • Øya Haulbowline som ligger rett ut for Cobh er hovedkvarter for den irske marinen og er base for åtte irske krigsskip. Stedet har vært britisk marinebase til 1938.
  • Stålverket Ispat International som var eid av den irske stat lå i Cobh og ble nedlagt i 2001. Det diskuteres om slagghaugene på området til det gamle jernverket kan drenere forurenset overflatevann ut i havna.
  • Turistindustrien er viktig i Cobh. Hvert år, særlig om sommeren, kommer det mange cruiseskip til havna. Riktignok blir en stor del av turistene fraktet med buss til andre attraksjoner i landsdelen.
  • Verftet Verolme Cork Dockyard har vært en stor og viktig arbeidsplass i Cobh. Det ble etablert i 1960 og nedlagt midt på 1980-tallet. Bilferga «Leinster» ble bygget her i 1981 og har gått i trafikk mellom Dublin og Holyhead, nord i Wales.
  • Det siste skipet som ble bygget ved verftet var den irske marinens «LÉ Eithne (P31)».
 
Cobh sett fra sjøen.

VennskapsbyerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Lewis, Samuel (1837): A Topographical Dictionary of Ireland – Volume 1. London: Lewis. Arkivert fra originalen den 28. juli 2020
  2. ^ «Titanic’s last port of call», Titanic Experience Cobh
  3. ^ «St Colman’s Cathedral – The Gentle Gothic Giant of Cobh», Awalkincobh.com 24. juni 2021
  4. ^ «Population Density and Area Size 2016», Central Statistics Office (Ireland). Arkivert fra originalen den 24. mars 2019.
  5. ^ Joyce, P W. (Patrick Weston) (1898): The origin and history of Irish names of places. PIMS - University of Toronto. London, New York, Longmans, Green and co.; s. 122.
  6. ^ Murphy, Elaine (25. juni 2020): «100 years ago Queenstown was renamed to Cobh (Town was the last port of call of the Titanic)», TheCork.ie. Arkivert fra originalen den 10. juli 2020
  7. ^ O'Riordan, Sean (29. juni 2020): «Name reversal helped to put Cobh on the map», Irish Examiner.
  8. ^ «Cobh Town», Cobh Museum.
  9. ^ «Collections - Reels - BMH.WS1737» (PDF). Bureau of Military History. April 1921. Sitat: «[Before being renamed] Queenstown in 1847, the town had been simply known as ’The Cove of Cork’. It could not be given this name now and 'Cobh' really had no meaning»
  10. ^ Lewis, Samuel (1837): A Topographical Dictionary of Ireland – Volume 1. London: Lewis. Arkivert fra originalen den 28. juli 2020
  11. ^ «Nemid (or Nemed) and the Nemedians in Ireland», Library Ireland
  12. ^ «Cobh (IE)», Stamps of the World
  13. ^ Welcome to The Royal Cork yacht Club
  14. ^ «History Of Cobh», Cobh - Past & Present
  15. ^ «Irish emigrants - ports of emigration, ships and passengerlists»
  16. ^ «The fascinating history of Cobh in Co Cork», IrishCentral
  17. ^ Lavery, Don (27. juni 2009): Cobh's forgotten war remembered, Independent.ie

Eksterne lenkerRediger