Clement M. Doke
Clement Martyn Doke (født 16. mai 1893 i Bristol, Storbritannia, død 24. februar 1980 i East London, Sør-Afrika) var en sørafrikansk lingvist og leksikograf som hovedsakelig arbeidet med afrikanske språk. I erkjennelse av at de grammatiske strukturene i bantuspråk er helt ulike strukturene i europeiske språk, ble han en av de første afrikanske lingvistene i sin tid til å gå bort fra en eurosentrisk tilnærming til språkbeskrivelse og heller velge en mer lokalbasert. Han var en flittig skribent som produserte en rekke grammatikker, flere ordbøker, sammenlignende verk og en historie om bantu-lingvistikk.
| Clement M. Doke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. mai 1893 Bristol | ||
| Død | 24. feb. 1980 (86 år) East London | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Pretoria | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Witwatersrand Universitet | ||
Unge år rediger
Doke-familien hadde vært baptistmisjonærer i noen generasjoner. Clement M. Dokes far Joseph J. Doke reiste til Sør-Afrika i 1882. Der møtte han Agnes Biggs og giftet seg med henne. De kom tilbake til England, hvor Clement ble født som det tredje av fire barn. Deretter flyttet familien til New Zealand og bodde der før de kom tilbake til Sør-Afrika i 1903 og bosatte seg i Johannesburg. 18 år gammel fikk Clement bachelorgrad fra Transvaal University College i Pretoria (nå University of Pretoria). Han ville bli misjonær og i 1913 fulgte han faren på en reise til Lambaland i nordvestlige del av Rhodesia. Faren døde der og sønnen overtok farens rolle og flyttet til Kafulafuta som misjonær i 1914. Søsteren Olive kom etter to år senere.
Lamba rediger
Til å begynne med var Clement Doke svært frustrert over å ikke kunne kommunisere med lambafolket. På den tiden var det nesten ikke noe skrevet på lambaspråket, bare en oversettelse av Jonas boken og en samling på 47 salmer. Men snart mestret han språket og i 1917 ga han ut sin første bok, Ifintu Fyakwe Lesa. Deretter tok han mastergrad med oppgaven The Grammar of the Lamba language. Den følger tradisjonelle grammatiske termer, på denne tiden hadde ikke Doke etablert sin metode for å analysere og beskrive bantuspråk. Hans senere Textbook of Lamba Grammar følger hans nye metode.
Zulu rediger
I 1919 giftet han seg med Hilda Lehmann og reiste tilbake til Lambaland. Men begge fikk malaria og hun fikk ikke lov å reise tilbake. I 1921 måtte også han forlate området hvor han var misjonær. Han ble da rekruttert til ned nylig etablerte Universitetet i Witwatersrand i Johannesburg. For å skaffe seg kvalifikasjoner som foreleser, flyttet familien til England. Der hadde de ingen som kunne eksaminere ham i hovedspråkene hans, lamba og luba, så han forandret til zulu. I 1923 var han tilbake i Sør-Afrika ved avdelingen for bantustudier. I 1925 fikk han doktorgrad for sin avhandling The Phonetics of the Zulu Language. I 1931 ble han professor og leder av avdelingen for bantustudier. Avdelingen ble en katalysator for å gi afrikanere studieplass på universitetet, så tidlig som i 1925 kom noen inn på feriekurs. En av disse var Benedict Wallet Vilakazi, som ble ansatt ved avdelingen og samarbeidet med Doke om Zulu-English Dictionary som kom ut i 1948 og fremdeles er et av de beste eksempler på leksikografi for noe bantuspråk.
Shona rediger
På spørsmål fra regjeringen i Sør-Rhodesia undersøkte Doke dialektforskjeller mellom språkene i landet og ga anbefalinger for et forent shona, Report on the Unification of the Shona Dialects, som dannet basis for standard shona. Han utviket en forent ortografi basert på dialektene zezuru, karanga og manyika. Men ortografien ble aldri fullt ut akseptert og Sør-Afrikas regjering kom med et alternativ som gjorde at shona hadde to konkurrerende ortografier mellom 1935 og 1955. Dokes rapport er fremdeles det viktigste referansepunkt i historien om utviklingen av shona som et standard skriftspråk. Den ble gjenutgitt i faksimilie i 2005 som en del av ALLEX-prosjektet med innledende kommentarer av lingvisten Herbert Chimhundu.
Senere år rediger
Doke arbeidet ved University of the Witwatersrand til han ble pensjonist i 1953. Sitt engasjement som baptist holdt han ved like ved å redigere bladet South African Baptist i 26 år. I 1949 var han president i sitt kirkesamfunn og han oversatte Bibelen til lamba. Han ble æresdoktor ved Rhodes Universitet og æresdoktor i jus på sitt eget universitet i 1972. Han døde i 1980.
Utvalgte utgivelser rediger
- Ifintu Fyakwe Lesa (The Things of God, a Primer of Scripture Knowledge in Lamba), 1917.
- The Lambas of Northern Rhodesia: A Study of their Customs and Beliefs. London: George G. Harrap, 1931.
- Report on the Unification of the Shona Dialects. Government of Southern Rhodesia: Government Blue Book, 1931.
- Bantu linguistic terminology. London; New York Longmans, Green, 1935.
- Textbook of Lamba Grammar. Johannesburg: Witwatersrand University Press, 1938.
- Outline grammar of Bantu. Johannesburg: University of the Witwatersrand, 1943.
- Zulu–English Dictionary. Johannesburg: Witwatersrand University Press, 1948. (med Benedict Wallet Vilakazi)
- The Southern Bantu languages. London; New York: Oxford University Press, 1954.
- Amasiwi AwaLesa (The Words of God in Lamba), 1959.
- Contributions to the history of Bantu linguistics. Johannesburg: Witwatersrand University Press, 1961 (med D. T. Cole).
- Trekking in South Central Africa 1913–1919. Johannesburg: Witwatersrand University Press, 1993.