Åpne hovedmenyen
Claudio Aquaviva
CAcquaviva.png
Født14. september 1543 (juliansk)
Atri, Abruzzo
Død31. januar 1615 (71 år)
Roma
Far Giovanni Antonio Aquaviva
Beskjeftigelse Katolsk prest, Jesuit
Nasjonalitet Spania

Claudio Aquaviva (født 14. september 1543 i Atri nær Napoli, død 31. januar 1615 i Roma) var en italiensk jesuitt, og ordensgeneral fra 1581 til sin død.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Claudio Aquaviva stammet fra Huset Acquaviva; han var yngste sønn av Giovanni Antonio Aquaviva, som var hertug av Atri. Claudios nevø var den salige Rodolfo Acquaviva (1550–1583), jesuittmisjonær og martyr i India.

I 1568 trådte Aquaviva som 25-åring inn i Societas Jesu (jesuittordenen). Etter å ha fullført sine studier fikk han meget raskt viktige oppgaver. Med årene bekledte han vervene som provinsial i Napoli og senere i Roma.

Jesuittenes ordensgeneralRediger

Aquaviva ble i 1581 utsett til jesuittordenens general. Han overtok etter pater Everard Mercurian, som døde i august året før. Dermed ble han med sine 38 år den dittil yngste av deres ordensgeneraler.

Han er blitt kalt ordenens andre grunnlegger, og representerer et høydepunkt i jesuitterordenens historie. Selv født neapolitaner klarte han å sprenge den spanske dominans i sin orden. Under hans ledelse nådde de jesuittiske misjoner sitt høydepunkt likesom også ordenens teologiske innsats.

Misjonene vokste kraftig i India og Japan, og ble etablert i Kina, under Alessandro Valignano. Acquaviva så videre jesuittmisjoner etablerte i Paraguay og Canada. Han fremmet også en forsterket innsats i protestantiske deler av Europa, ikke minst arbeidet blant engelske recusants under den elisabetanske era.

En vanskelig ting for de rent innerkirkelige forhold var forholdet til pave Sixtus V, som var negativt innstilt til jesuittene. Med utsøkt takt og handlekraft klarte Acquaviva å nøytralisere problemet, idet paven måtte konsentrere seg om å prioritere den motsetning som derved oppstod mellom ham og kong Filip i Spania.

Pater Aqvaviva fant det mest tilrådelig å lenge bånd på pater Juan de Mariana, en spansk jesuitt som hadde utviklet et lære om tyrannmord. Dette hadde utløst en dyp indignasjon i Frankrike.

Pater Aquaviva gav ordenen dens klassiske håndbok i sjelesorg; Directorium exercitoriums S. Ignatii og dens grunnleggende studieordning; Ratio studiorum Societatis Jesu.

KilderRediger