Claudio Acquaviva

Claudio Acquaviva
CAcquaviva.png
Født14. september 1543[1]Rediger på Wikidata
Atri, AbruzzoRediger på Wikidata
Død31. januar 1615[2][1]Rediger på Wikidata (71 år)
Roma[3]Rediger på Wikidata
Far Giovanni Antonio AquavivaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest, jesuittRediger på Wikidata
Nasjonalitet SpaniaRediger på Wikidata

Claudio Acquaviva (latinsk navneform: Claudius Aquaviva; født 14. september 1543 i Atri nær Napoli, død 31. januar 1615 i Roma) var en italiensk jesuitt og ordensgeneral fra 1581 til sin død.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Acquaviva stammet fra Huset Acquaviva. Han var yngste sønn av Giovanni Antonio Aquaviva, som var 9. hertug av Atri. Denne adelsfamilien var kjent for å fremme humanistisk kultur.[trenger referanse] Hans bestefar, Andrea Matteo Acquaviva (1456–1528), var en condottiere og humanist hvis bror Belisario Acquaviva (1464–1528), hertug av Nardo, også var en lærd mann.[trenger referanse] Claudios nevø var Rodolfo Acquaviva (1550–1583), jesuittmisjonær og martyr i India.

Etter tidlige studier innen humaniora (latin, gresk og hebraisk) og matematikk, studerte han jurisprudens i Perugia, og deretter ble han utnevnt til pavelig kammerer av pave Pius IV.

JesuittRediger

I 1568 trådte Acquaviva som 25-åring inn i Societas Jesu (jesuittordenen). Etter å ha fullført sine studier fikk han meget raskt viktige oppgaver.[trenger referanse] Med årene bekledte han vervene som provinsial i Napoli og senere i Roma.

Jesuittenes ordensgeneralRediger

Pater Acquaviva ble i 1581 utsett til jesuittordenens general. Han overtok etter pater Everard Mercurian, som døde i august året før. Dermed ble han med sine 38 år den dittil yngste av deres ordensgeneraler.[trenger referanse]

Han er blitt kalt ordenens andre grunnlegger, og representerer et høydepunkt i jesuitterordenens historie.[trenger referanse] Selv født neapolitaner klarte han å sprenge den spanske dominans i sin orden.[trenger referanse] Under hans ledelse nådde de jesuittiske misjoner sitt høydepunkt likesom også ordenens teologiske innsats.[trenger referanse]

Misjonene vokste kraftig i India og Japan, og ble etablert i Kina, under Alessandro Valignano. Acquaviva så videre jesuittmisjoner etablerte i Paraguay og Canada. Han fremmet også en forsterket innsats i protestantiske deler av Europa, ikke minst arbeidet blant engelske recusants under den elisabetanske era.[trenger referanse]

En vanskelig ting for de rent innerkirkelige forhold var forholdet til pave Sixtus V, som var negativt innstilt til jesuittene.[trenger referanse] Med utsøkt takt og handlekraft klarte Acquaviva å nøytralisere problemet, idet paven måtte konsentrere seg om å prioritere den motsetning som derved oppstod mellom ham og kong Filip i Spania.[trenger referanse]

Pater Aqvaviva fant det mest tilrådelig å lenge bånd på pater Juan de Mariana, en spansk jesuitt som hadde utviklet et lære om tyrannmord.[trenger referanse] Dette hadde utløst en dyp indignasjon i Frankrike.[trenger referanse]

Pater Acquaviva gav ordenen dens klassiske håndbok i sjelesorg; Directorium exercitoriums S. Ignatii og dens grunnleggende studieordning; Ratio studiorum Societatis Jesu.

Skrifter i utvalgRediger

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Raffaele Aurini, Acquaviva d'Aragona Claudio, in Dizionario bibliografico della Gente d'Abruzzo, vol. III, Teramo, Ars et Labor, 1958, e in nuova edizione ampliata, a cura di Fausto Eugeni, Luigi Ponziani, Marcello Sgattoni, Colledara, Andromeda editrice, 2002, vol. III, pp. 55–62;
  • Alessandro Guerra, Un generale fra le milizie del papa, la Vita di Claudio Acquaviva scritta da Francesco Sacchini della Compagnia di Gesù, Milano, F. Angeli, 2001;
  • Broggio, Paolo (ed.), I gesuiti ai tempi di Claudio Acquaviva. Strategie politiche, religiose e culturali tra Cinque e Seicento, 2007

KilderRediger