Claudia de’ Medici
Claudia de' Medici (født 4. juni 1604 i Firenze, død 25. desember 1648 i Innsbruck) var 1626–1646 fyrstegrevinne av Tirol. Hun stammet fra Medici-familien i Firenze (Toskana) og ble gjennom sitt andre ekteskap med Leopold V erkehertuginne av den historiske staten Oberösterreich[trenger referanse] i dagens Østerrike.
| Claudia de’ Medici Fyrstegrevinne av Tirol | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juni 1604[1][2] Palazzo Pitti | ||
| Død | 25. des. 1648[1][2][3] (44 år) Innsbruck | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Federico Ubaldo delle Rovere (1921–1923) Leopold V (1626–1632) | ||
| Far | Ferdinando de' Medici | ||
| Mor | Christina av Lothringen | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Catherine de' Medici, Governor av Siena
Maria Maddalena de' Medici Cosimo II de' Medici Lorenzo de' Medici Carlo de' Medici Princess Eleonora de' Medici of Tuscany Francesco di Ferdinando de' Medici | ||
| Barn | se egen liste | ||
| Gravlagt | Jesuitenkirche Innsbruck | ||
| Annet navn | Claudia de’ Medici | ||
| Regjeringstid | 1632–1646 | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv
redigerClaudia var den yngste dattera til storhertug Ferdinand I av Toskana og Christine av Lorraine. Hennes første mann, Federico Ubaldo delle Rovere, som skulle bli hertug av Urbino, døde 1623 bare to år etter bryllupet. Den 19-årige enka returnerte med sin datter Vittoria til Firenze for å leve i et kloster.
I 1626 giftet hun seg på nytt, denne gang med Leopold V, som var broren til den tysk-romerske keiseren Ferdinand II. Leopold hadde arvet tittelen erkehertug av Østerrike, slik at Claudia også ble tiltalt som erkehertuginne. Leopold regjerte imidlertid bare den delen av habsburgriket som den gang ble kalt Oberösterreich, dvs. Tirol (som fyrstegreve) og Vorderösterreich.[trenger referanse]
Da Leopold døde i 1632, var deres eldste sønn bare fire år, slik at Claudia overtok regjeringen av Tirol frem til 1646.[4] Sammen med keiserne Ferdinand II og III fortsatte hun også som regent av Vorderösterreich. Claudia utviste stor statsmannskunst i denne vanskelige tiden, som var preget av trettiårskrigens uroligheter. Hun bygget på den ene siden flere festninger for å avverge svenske angrep mot Tirol. På den andre siden klarte hun å utvide sine vorderösterrikske besittelser på bekostning av hertugdømmet Württemberg. Disse måtte hun imidlertid returnere ved freden i Westfalen.[trenger referanse]
På det innenrikspolitiske plan fremmet hun kunst, handel og håndverk. Blant annet hentet hun både italienske kunstnere til Innsbruck og støttet lokale kunstnere, noe tallrike kirkelige og profane barokkbygg- og -kunstverk vitner om den dag i dag. Hun innrettet handelsdomstolen i Bozen, noe som skapte forutsigbarhet og oppgang for handelsstanden. Hun var også en sterk tilhenger av motreformasjonen.[4]
Barn
redigerClaudia fødte seks barn i to ekteskap:[5][6]
- med sin første mann Federico Ubaldo della Rovere
- storhertuginne Vittoria av Toskana (1622–1694) ∞ Ferdinand II
- med sin andre mann Leopold V
- Maria Eleonora (1627–1629)
- fyrstegreve Ferdinand Karl av Tirol (1628–1662) ∞ Anna de' Medici (Claudias niese)
- hertuginne Isabella Clara av Mantua (1629–1685) ∞ Carlo III Gonzaga
- fyrstegreve Sigmund Frans av Tirol (1630–1665) ∞ Maria Hedwig Auguste av Pfalz-Sulzbach
- keiserinne Maria Leopoldine av Det tysk-romerske rike (1632–1649) ∞ Ferdinand III
Referanser
rediger- ^ a b www.deutsche-biographie.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00001583[Hentet fra Wikidata]
- ^ Habsburg, Claudia von Florenz (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b https://austria-forum.org, Austria-Forum |. «Claudia von Medici». Austria-Forum (på tysk). Besøkt 23. januar 2020.
- ^ Biographie, Deutsche. «Claudia - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 23. januar 2020.
- ^ «Claudia de’ Medici». www.fembio.org (på tysk). Besøkt 23. januar 2020.