Citizen Kane
Citizen Kane (først vist i Norge under tittelen Sensasjon!) er en amerikansk film fra 1941 regissert av Orson Welles. Dette var hans debutfilm, og den regnes for å være hans beste film noensinne.
Citizen Kane | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Drama / Thriller | ||
Utgivelsesår | 1941 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 119 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Aldersgrense | 16 år (1946) 12 år (1973) (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Orson Welles | ||
Produsent | Orson Welles | ||
Manusforfatter | Orson Welles Herman J. Mankiewicz | ||
Musikk | Bernard Herrmann | ||
Sjeffotograf | Gregg Toland | ||
Klipp | Robert Wise | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Orson Welles Joseph Cotten Dorothy Comingore Ruth Warrick | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | USD 686 034 (anslått) | ||
Prod.selskap | RKO Radio Pictures | ||
Premiere | 1. mai 1941 (USA) | ||
Eksterne lenker | |||
Offisielt nettsted (en) | |||
IMDb |
Orson Welles spiller selv hovedrollen som aviskongen Charles Foster Kane, som i filmens åpningsscene utånder etter å ha sagt sitt siste ord: «Rosebud.» Filmen presenterer Kanes liv i en serie av tilbakeblikk, idet en gruppe journalister forsøker å oppklare hva han mente med det ordet. Det avsløres først i filmens sluttbilde.
Manuskriptet av Herman J. Mankiewicz og Orson Welles var inspirert av aviskongen William Randolph Hearst, noe som førte til at Hearst forsøkte å få filmen bannlyst.
Det sies ofte at filmen skal være en av filmhistoriens mest innovative arbeider. En avstemning i regi av American Film Institute plasserte den i 1997 på førsteplass på lista over USAs 100 største filmer, AFI's 100 Years…100 Movies, og igjen da de reviderte og utga lista på nytt i 2007. En spørreundersøkelse som ble gjort av British Film Institute blant filmkritikere og regissører, viste at begge gruppene plasserte filmen på førsteplass.[1][2]
Handling
redigerFilmens tittelfigur, Charles Foster Kane, en enormt rik mediabaron, har bodd alene på sin gigantiske eiendom i Florida de siste årene av sitt liv og med et «Adgang forbudt»-skilt på porten. Kane dør i sin seng mens han holder en snøkule, og hans aller siste ord er «Rosebud». Snøkulen glir ut av hans døende hånd, faller i gulvet og blir ødelagt. Dødsfallet havner på nyhetene verden rundt. En reporter prøver å finne ut mer om Kanes privatliv, og han lurer på meningen bak Kanes aller siste ord. Reporteren intervjuer mannens nærmeste venner, bekjente og ansatte, og etter hvert utfolder Kanes historie seg som en serie tilbakeblikk. Thompson oppsøker først Kanes andre kone, Susan Alexander, nå en alkoholiker som eier sin egen klubb, men hun nekter først å fortelle ham noe som helst.
Thompson går deretter gjennom det private arkivet til den nå avdøde Walter Parks Thatcher, en bankmann som ble oppnevnt til Kanes verge i løpet av hans barndom og oppvekst. Det er gjennom Thatchers memoarer at Thompson får vite mest om Kane og hans barndom. Thompson intervjuer deretter Kanes forretningspartnere og Kanes private tjener Raymond. I tilbakeblikk fortelles det at Kane tilbrakte sin barndom i fattigdom i Colorado, og at foreldrene hans drev et pensjonat frem til «verdens tredje største gullgruve» ble oppdaget på den tilsynelatende verdiløse eiendommen som hans mor hadde kjøpt. Kane ble tvunget til å forlate sin mor da hun sendte ham til den amerikanske østkysten for utdannelse og for å bo sammen med Walter Thatcher. I en alder av 25 år begynner Kane med journalistikk, og han tar kontroll over avisen New York Inquirer.
Gjennom filmen blir Kanes liv godt dokumentert. Hans første ekteskap er med en niese av USAs president, og han prøver gjentatte ganger å bli valgt til guvernør i delstaten New York. Kanes første ekteskap går etter hvert i oppløsning, og han begynner en affære med Susan Alexander. Både hans kone og hans politiske motstandere oppdager denne affæren, og dette betyr slutten på både hans første ekteskap og hans politiske karriere. Kane gifter seg med sin elskerinne og tvinger henne inn i en operakarriere som hun har verken talent eller ambisjoner for. Kane godtar at hun forlater sin sangkarriere etter at hun forsøker å begå selvmord, men hun velger også å forlate ham. Kane tilbringer sine siste leveår på å bygge sin enorme eiendom i Florida, og han bor der alene og kommuniserer ikke med noen andre enn sine ansatte.
Butleren Raymond forteller at Kane hadde sagt «Rosebud» kort tid etter at hans andre kone hadde forlatt ham, rett etter at han hadde sett en snøkule. På eiendommen hans i Florida blir Kanes mange eiendeler katalogisert, fra uvurderlige kunstverk til verdiløse møbler. Reporteren innser at han ikke er i stand til å løse mysteriet om Kanes aller siste ord før han døde, og han konkluderer med at ordet «Rosebud» for alltid vil forbli en gåte. Helt på slutten av filmen blir det åpenbart for publikum at «Rosebud» var navnet på en slede fra Kanes barndom - en hentydning til den eneste gangen i livet hans at han virkelig var glad. Av Kanes stab blir denne sleden antatt å være nærmest verdiløs, og den blir ødelagt.
Rolleliste
redigerSkuespiller | Rolle |
---|---|
Orson Welles | Charles Foster Kane |
William Alland | Jerry Thompson |
Georgia Backus | Bertha Anderson |
Fortunio Bonanova | Signor Matiste |
Sonny Bupp | Charles Foster Kane III |
Ray Collins | Jim W. Gettys |
Dorothy Comingore | Susan Alexander Kane |
Joseph Cotten | Jedediah Leland |
George Coulouris | Walter Parks Thatcher |
Agnes Moorehead | Mary Kane |
Erskine Sanford | Herbert Carter |
Gus Schilling | The Headwaiter |
Harry Shannon | Kane's Father |
Everett Sloane | Mr. Bernstein |
Paul Stewart | Raymond |
Buddy Swan | Charles Foster Kane d.y. |
Ruth Warrick | Emily Monroe Norton Kane |
Philip Van Zandt | Mr. Rawlston |
Priser
redigerFilmen ble belønnet med Oscar for beste originalmanus, men ble også nominert i åtte andre Oscar-kategorier:
- Oscar for beste film
- Oscar for beste mannlige hovedrolle – Orson Welles
- Oscar for beste regi – Orson Welles
- Oscar for beste kinematografi – (svart/hvitt) Gregg Toland
- Oscar for beste filmklipp – Robert Wise
- Oscar for beste originalmusikk – Bernard Herrmann
- Oscar for beste lyd – John Aalberg (RKO Radio SSD)
- Oscar for beste scenografi – Perry Ferguson, Van Nest Polglase, A. Roland Fields og Darrell Silvera
Referanser
rediger- ^ «Critics' Top Ten Poll». British Film Institute. 2002. Arkivert fra originalen 16. desember 2006.
- ^ «Directors' Top Ten Poll». British Film Institute. 2002. Arkivert fra originalen 18. mars 2007.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Citizen Kane – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Citizen Kane – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Citizen Kane på Internet Movie Database
- (no) Citizen Kane hos Filmweb
- (no) Citizen Kane hos Filmfront
- (no) Citizen Kane på NRK TV
- (no) Citizen Kane på NRK TV
- (sv) Citizen Kane i Svensk Filmdatabas
- (da) Citizen Kane i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Citizen Kane på AllMovie
- (fr) Citizen Kane på Allociné
- (nl) Citizen Kane på MovieMeter