Cynthia Ann Birdsong-Hewlett (født 15. desember 1939 i Camden i New Jersey)[2], best kjent som Cindy Birdsong, er en soul-/rhythm-and-blues-sanger fra USA. Hun var med i The Supremes det meste av tida fra 1967 til 1976.

Cindy Birdsong
Født15. des. 1939[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Mount Holly, New Jersey
BeskjeftigelseSanger, sykepleier Rediger på Wikidata
Utdannet vedCamden High School
NasjonalitetUSA
Medlem avThe Supremes

Birdsong var først med i gruppa The Ordettes, som etter hvert skifta navn til Patti LaBelle & the Bluebelles.[3] De hadde suksess med sanger som «I Sold My Heart to the Junkman», «You'll Never Walk Alone» og «Down the Aisle».[4]

I 1967 fikk Birdsong tilbud fra Motown-direktør Berry Gordy om å erstatte Florence Ballard i The Supremes. Ballard var på denne tida ustabil på grunn av intern uro i gruppa og stort alkoholforbruk. En periode var Birdsong stand-in ved tilfeller da Ballard ikke dukka opp eller kunne delta, og i juli blei utskiftninga gjort offisiell. Omtrent samtidig endra gruppa navn til Diana Ross & the Supremes.[5][6]

Birdsong hadde en viss likhet med Ballard og passa dermed godt på sceneopptreder.[7] Imidlertid er det mer sporadisk hun deltar på studioplater de første par åra. I denne perioden er det stort sett Diana Ross som er den faste deltakeren. Birdsong og Mary Wilson er i mange tilfeller bytta ut med andre korister, ofte Motowns faste backinggruppe, The Andantes.[8]

I 1970 forlot Ross gruppa, og Jean Terrell kom inn som ny førstesanger. Navnet blei atter The Supremes, og Wilson og Birdsong fikk en noe mer framtredende plass.[9][10]

Da Birdsong blei gravid, blei ho tidvis erstatta av Lynda Laurence, og i april 1972 blei skiftet offisielt. På slutten av 1973 skjedde det motsatte; Birdsong overtok for en gravid Laurence og var nå med til februar 1976.[11]

Etter en ti år lang pause fra sangen gav Birdsong i 1987 ut solosingelen «Dancing Room». Hun spilte også inn flere andre sanger, men disse blei ikke utgitt.[12]

I 1983 møttes Wilson, Ross og Birdsong i et tv-show i forbindelse med Motowns 25-årsjubileum.[13] I en periode var Birdsong med i gruppa Former Ladies of the Supremes (sammen med Jean Terrell og Scherrie Payne).[14] I 1999 sang hun igjen «You'll Never Walk Alone» med The Bluebelles, da de fikk en pris fra R&B Foundation.[15] I 2004 opptrådte hun med Mary Wilson og Kelly Rowland (fra Destiny's Child) i en medley av Supremes-slagere i et tv-program samband med Motowns 45-årsjubileum.[16]

Referanser rediger

  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0083481, besøkt 20. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Colin Larkin: The Encyclopedia of Popular Music, Omnibus Press 2011, ISBN 9780857125958, side 732.
  3. ^ Rob Disilvestre: Collectible Meals – Second Helping, Unlimited Publishing 2003, ISBN 9781588320957, side 57.
  4. ^ Oversikt over Patti LaBelles plasseringer på Billboard, på nettstedet allmusic.com; besøkt 15. januar 2016.
  5. ^ Larkin, side 3282.
  6. ^ Mark Ribowsky: The Supremes – A Saga of Motown Dreams, Success, and Betrayal, Da Capo Press 2010, ISBN 9780306818738, side 284 ff.
  7. ^ Ribowsky, side 200 (bildetekst) og side 305.
  8. ^ Peter Benjaminson: The Lost Supreme. The Life of Dreamgirl Florence Ballard, Chicago Review Press 2009, ISBN 9781569763032, side 79 f.
  9. ^ «Diana Ross to leave Supremes, Ernie Terrell's sister added», i tidsskriftet Jet 6. november 1969, side 74–75.
  10. ^ Bob Gulla: Icons of R&B and Soul. Smokey Robinson and the Miracles – The Temptations – The Supremes – Stevie Wonder, Greenwood Publishing Group 2008, ISBN 9780313340468, side 305 f.
  11. ^ Larkin, side 3283.
  12. ^ Lionel C. Bascom (red): Voices of the African American experience, bind 3, Greenwood Press 2009, ISBN 9780313343537, side 679.
  13. ^ Gulla, side 306.
  14. ^ James Arena: First Ladies of Disco. 32 Stars Discuss the Era and Their Singing Careers, McFarland 2013, ISBN 9780786475810, side 168.
  15. ^ «Rhythm & Blues Foundation Holds 10th Awards Gala In California», i tidsskriftet Jet 22. mars 1999.
  16. ^ «Song Anniversary: The Supremes’ Stoned Love», på nettstedet examiner.com 13. oktober 2015; besøkt 15. januar 2016.

Eksterne lenker rediger