Christiane Nüsslein-Volhard

tysk biolog

Christiane Nüsslein-Volhard (født 20. oktober 1942 i Magdeburg) er en tysk biolog som vant Albert Lasker Award i 1991 og som sammen med Eric Wieschaus og Edward B. Lewis ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1995 for deres forskning på den genetiske kontrollen av embryonal utvikling.

Christiane Nüsslein-Volhard
Født20. oktober 1942 (81 år)
Magdeburg, Tyskland
BeskjeftigelseBiolog, biokjemiker, genetiker, psykolog, universitetslærer, fysiolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.scient.[1]
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen
Johann Wolfgang Goethe-Universität
Doktorgrads-
veileder
Heinz Schaller
NasjonalitetTysk
Medlem av
11 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1991–)
Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Cell and developmental biology)[2]
National Academy of Sciences (1990–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[3]
Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften
Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1989–) (korresponderende medlem)[4]
Det franske vitenskapsakademiet (2009–) (utanlandsk medlem)
American Academy of Arts and Sciences
Göttingens vitenskapsakademi
European Molecular Biology Organization
Royal Society (1990–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[5]
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin (1995),
Gottfried Wilhelm Leibniz-prisen (1986)
BopelTyskland
FagfeltBiologi
Doktorgrads-
veileder
Heinz Schaller
Doktorgrads-
studenter
Ruth Lehmann

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1995
Christiane Nüsslein-Volhard

Eksperimentene som ga Nüsslein-Volhard og Wieschaus deres Nobelpris, tok sikte på å identifisere gener involvert i utviklingen av Drosophila melanogaster (bananflue) og deres embryoer. I 1994 startet Nüsslein-Volhard opp Christiane Nüsslein-Volhard-stiftelsen (Christiane Nüsslein-Volhard Stiftung på tysk). Den er ment å hjelpe lovende unge kvinnelige tyske forskere som har fått barn. Stiftelsens viktigste fokus er å legge til rette for barneomsorg som et supplement til allerede eksisterende stipend og barnehager.

Hennes nevø Benjamin List, fikk nobelprisen i kjemi i 2021.[6][7]

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nasonline.org, besøkt 25. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ HAdW member ID 150[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «The Nobel Prize in Chemistry 2021». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  7. ^ Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung 28. november 2021.

Eksterne lenker

rediger