Christian de Werenskiold

adelsmann og kunstsamler

Christian Wernersen de Werenskiold til Trosvig (også Wærnschiold) (ca. 1671–1727) var en norskfødt adelsmann og kunstsamler.

Christian de Werenskiold
Christian Werenskiold til Trosvig - Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren - W000239.jpeg
avfotografering av oljemaleri, Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren
Død1727Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse KansellirådRediger på Wikidata
Far Werner NielsenRediger på Wikidata
Søsken Niels WerenskioldRediger på Wikidata
Nasjonalitet Danmark-NorgeRediger på Wikidata
Våpenskjold
Christian de Werenskiolds våpenskjold

Han var den nest eldste sønn av Werner Nielsen og Helvig Christensdatter (d. 1692). Han hadde utpreget kunstneriske interesser, var en skjønnånd og livsnyter som levde uten bekymringer på sin arvede formue.[1] Han arvet gården Trosvig (Trosvik) etter faren, og da boet var gjort opp i 1697, la han ut på lengre utenlandsreise sammen med sine brødre.

I 1703 giftet han seg på Bragernæs med assistentsråd Niels Olufsen Mechlenburg (d. 1715) og Helle Huus' datter Kirstine Cathrine de Mechlenburg. Hun døde i barsel allerede i 1707, og ektemannen var utrøstelig. For å komme seg etter tapet, forpaktet han bort jordegodset, sendte datteren Hellehuus til broren Niels og la ut på en reise i Europa. Veien gikk om Stockholm, København, Hamburg, Berlin, London og Paris. Omsider endte han i Italia, hvor han oppholdt seg i Roma og Venezia. Her omgikkes han landets fremste familier og var god til å bruke penger. Hans dattersønn, Werner Nicolay de Seue, forteller at bestefaren gjorde lykke i Paris med sitt vakre ytre. Her skal kvinnene ha kaldt ham le beau Norvégien.[2]

KunstsamlerRediger

Han gjorde store innkjøp av kunst, som han brakte med seg da han reiste hjem i 1717. Samme år søkte han (sammen med broren Jens) og fikk innviliget adelsskap. Inspirert av utelandsreisen, anla han et parkanlegg med grotter, springvann, statuer og hengende haver.[3] Desverre rakk han ikke å fullføre verket, da han i 1727 plutselig ble syk og døde. Da boet ble gjort opp, var det insolvent og dermed lite igjen til de to overlevende barna Hellehuus (d. 1771) og Mathias (d. 1723).

ReferanserRediger

  1. ^ Østby, Leif (1988). Østfold i billedkunsten. Valdisholm Forlag. s. 42. ISBN 8274120094. 
  2. ^ Werenskjold, Rolf (1999). Slekten Werenskiold - Wærnschiold. Volda: R.F. Werenskjold. s. 31-34. ISBN 8292090002. 
  3. ^ Poppe, Svenn (2000). Byvandringer. Fredrik forl. s. 109. ISBN 8292091017.