Christian Sommerfelt (industrileder)

norsk industrileder (1916–2004)

Søren Christian Sommerfelt (1916–2004) var en norsk industrileder og sosialøkonom fra Oslo. Presten Christian Sommerfelt var hans oldefar. På morssiden nedstammer han direkte fra en av grunnlovsfedreneEidsvoll, gjennom sin mor Antoinette Brodtkorb.[2]

Christian Sommerfelt
Født2. juli 1916[1]Rediger på Wikidata
Død2. mars 2004[1]Rediger på Wikidata (87 år)
Oslo[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse IndustrilederRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Under krigen reiste han først til Sverige, og senere til Skottland der han ble med i Kompani Linge.

Christiania SpigerverkRediger

Etter krigen fikk han jobb i direksjonen til Christiania Spigerverk i Nydalen i Oslo. Der steg han raskt i gradene til han ble kronprins under administrerende direktør Gunnar Schjelderup. Spigerverket var med sine mer enn 2200 ansatte på denne tiden ett av de største industrikonsern i landet. Jern- og stålverket i Nydalen var en trygg arbeidsplass for mange. Det var i disse årene Spigerverket markerte sitt første hundreår ved å betale for en del av parkanlegget på Eidsvolls plass foran Stortinget. Spikersuppa ved Karl Johan er i dag mye brukt både sommer og vinter.

Da Schjelderup gikk av med pensjon ble Sommerfelt konsernsjef før han ledet sammenslåingen med Elkem, og ble arbeidende styreleder for det nye selskapet. Elkem Spigerverket var på dette tidspunktet verdens største produsent av ferrosilisium. Det nye selskapet hadde på denne tiden mer enn 8000 ansatte, og kunne føre linjene tilbake til grunnleggeren av Norsk Hydro, Sam Eyde, og den svenske Wallenberg-familien.

Svanøy StiftelseRediger

Sommerfelt hadde også et sterkt engasjement for Svanøy ved Florø der det gamle godset Svanøy Hovedgård ligger. Fordi han reiste mye til Elkem Bremanger i Svelgen med sjøfly, så han Svanøygodset fra lufta. Han kontaktet Kristoffer Svanøe som eide gården, og i 1972 etablerte han Svanøy Stiftelse for å ruste opp godset som var i dårlig forfatning.[3] Svanøe-familien donerte da det gamle gårdstunet med alt antikvarisk innbo til stiftelsen. Gårdstunet hadde da vært i slektens eie siden Ole Svanøe kjøpte hele Svanøy av Hans Nielsen Hauge tidlig på 1800-tallet. Svanøy Stiftelse satte også i gang med oppdrett og næringsutvikling. Svanøy Havbruk, Marø Havbruk og Norsk Hjortesenter er alle resultat av initiativet til Christian Sommerfelt.[4][5][6] Stiftelsen eier og driver fortsatt Svanøy Hovedgård.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Brodtkorb, Antoinette f. 27 Aug 1889 Roan i Bjørnør, Sør-Trøndelag d. 7 Jan 1968 Oslo: Eidsvollsmenn». data.eidsvollsmenn.no. Besøkt 22. november 2022. 
  3. ^ «Svanøy Stiftelse». Store norske leksikon. 1. juli 2021. Besøkt 22. november 2022. 
  4. ^ «Svanøy Havbruk AS». Svanøy Havbruk AS (norsk). Besøkt 22. november 2022. 
  5. ^ «Velkommen til Marø Havbruk - Bli betre kjend med oss!». Marø Havbruk. Besøkt 22. november 2022. 
  6. ^ «Norsk Hjortesenter – Hjort og vilt – Nettbutikk, nyheter og kurs & events.». www.hjortesenteret.no. Besøkt 22. november 2022. 

LitteraturRediger

  • Barfoed, Aage. Slekten Sommerfeldt. 1954.
  • Nestegard, Dag H. Svanøy stiftelse 1972 – 2022. ISBN 978-82-8040-200-4
  • Sogner, Knut. Skaperkraft - Elkem gjennom 100 år - 1904-2004. Messel forlag. ISBN: 9788276310740
  • Sommerfel(d)t-slekten i Norge. W. P. Sommerfeldt. 1950.

KilderRediger

  • Aftenposten, 9. mars 2004.
  • Aftenposten, 17. mars 2004.
  • Allkunne.
  • Bergens Tidende, 17. mars 2004.
  • Firda Folkeblad, 23. november 1972.
  • Firda Folkeblad, 4. januar 1973.
  • Gula Tidend, 30. september 1972.
  • Hvem er hvem 1984.
  • Norges Handels og Sjøfartstidende, 21. november 1972.
  • Skytøen, Lars og Sommerfelt, Christian. Norsk industripolitikk i internasjonalt perspektiv.
  • Industriforum, Oslo 1980.
  • Speaker’n, november 1972. Bedriftsavis for Elkem-konsernet.