Chironex fleckeri
Chironex fleckeri (eller sjøveps) er en dødelig giftig kubemanet med utbredelse fra det nordlige Australia og Ny-Guinea opp til Filippinene og Vietnam. På grunn av antallet mennesker som har blitt skadet eller drept etter et uheldig møte med denne skapningen er det bred enighet om at sjøvepsen er verdens giftigste manetart.
| Chironex fleckeri | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Chironex fleckeri Southcott, 1956 | |||
| Populærnavn | |||
| sjøveps | |||
| Hører til | |||
| kubemaneter, nesledyr, dyr | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | ved Australia og sørøstlige Asia | ||
Mengden gift i et eksemplar er nok til å drepe 60 voksne mennesker.
Førstehjelp etter et møte med sjøvepsen består av å vaske det berørte området med eddik, og deretter å gi pustehjelp dersom det er nødvendig. Offeret bør ha profesjonell legehjelp så snart som mulig.
Beskrivelse rediger
Sjøvepsen har tentakler som blir opptil tre meter lange, og alle er dekket av tusenvis av giftnåler. Ved kontakt skyter disse ut små giftpiler som hver enkelt sørger for å pumpe gift inn i offeret. Stikket blir beskrevet som ekstremt smertefullt, og hvis det berørte området er stort nok kan døden inntreffe på så lite som tre minutter.
Av kubemanetene er sjøvepsen den største, men det er mange i samme familie som bærer med seg en lignende type gift. Selve kroppen til sjøvepsen kan bli omtrent like stor som en basketball, og den drar med seg tentakler som er gruppert i 15 fra de fire hjørnene på kroppen. På grunn av at den er delvis gjennomsiktig med en blåaktig farge er den vanskelig å oppdage i vannet, og den utgjør derfor en stor trussel for badene mennesker.
Under svømming trekker sjøvepsen tentaklene opp til kroppen slik at de ikke er lengre enn 15 cm og med en diameter på rundt 5 mm. Under jakt forlenges tentaklene til rundt tre meter, og de blir betydelig tynnere.
Sjøvepsen har (i likhet med andre kubemaneter) 24 øyne fordelt på fire steder, og det kan virke som om at noen av disse øynene er i stand til å danne bilder. Det blir fremdeles diskutert om sjøvepsen er i stand til å gjenkjenne og/eller aktivt jakte ved hjelp av disse øynene, og det er ikke kjent om de kan kjenne om de berører noe med tentaklene sine siden de mangler sentralnevesystem.
Vanlige byttedyr for sjøvepsen er reker og små fisk, og de blir selv jaktet på av skilpadder som har såpass tykk hud at de ikke blir påvirket av stikk. Sjøvepsen jakter på dagtid, og på natten blir de ofte observert liggende på sjøbunnen.
Stikk rediger
Sjøvepsen er mest kjent for sitt kraftige, ekstremt smertefulle og dødelige stikk. Stikket produserer en ekstrem smerte sammen med en følelse av å bli brent, og giften angriper nervesystemet, hjerte og huden samtidig. Veldig generelt kan man si at et voksent menneske må bli stukket av mer enn tre meter av tentaklene før det blir potensielt dødelig, men problemet er at giften virker så raskt at offeret ikke rekker å nå tilbake til land (eller til en båt) før man får hjertestans eller drukner. Dødsfall etter et møte med en sjøveps har blitt registrert mindre enn fire minutter etter kontakt, og dette er ganske mye raskere enn gift fra andre giftige dyrearter (slanger, edderkopper). Dette har ført til at sjøvepsen ofte blir trukket frem som verdens giftigste dyr.
Skulle man være så heldig å komme seg i sikkerhet etter å ha blitt stukket av en sjøveps er man avhengig av øyeblikkelig hjelp. I første omgang består dette av å bruke eddik på de berørte områdene for å bedøve giftposer som ikke har sprukket. Det frarådes på det sterkeste å klø, massere eller benytte alkoholholdige væsker da dette ofte gir motsatt effekt, og dermed fører til at offeret får enda mer gift i seg. Mindre alvorlige stikk kan deretter behandles med is og antihistaminer, mens man det i alvorlige tilfeller kan være nødvendig å starte med pustehjelp.
Dersom det henger tentakler igjen på huden skal man være ytterst forsiktige når man fjerner disse, og det anbefales bruk av tykke hansker eller pinsett. Tentaklene er fremdeles i stand til å stikke etter å ha kommet på land, og selv uttørkede tentakler er potensielt farlige dersom de blir våte igjen.
En motgift til stikket finnes, og det anbefales alltid å oppsøke lege så snart som mulig etter å ha blitt stukket. Mange sykehus og ambulanser i nærheten av leveområdene til sjøvepsen har dette tilgjengelig.
Australia har registrert (minst) 64 dødsfall siden den første rapporten i 1883, mens antall ulykker er betydelig større. Heldigvis vil de aller fleste møter med sjøvepsen resultere i mildere stikk hvor man er i stand til å overleve. Ser man på de siste registrerte dødsfallene er barn overrepresentert siden mengden gift som er nødvendig for at det skal bli alvorlig er betydelig mindre enn for et voksent menneske.
Sjøvepsen er vanlig langs kysten av det nordlige Australia fra november til april/mai, og potensielle svømmere blir behørig advart med en rekke skilt som forteller om farene ved å bade. I tillegg til sjøvepsen vil man også finne en annen ekstremt farlig manet kalt Irukandji (Carukia barnesi) i de samme månedene.
Eksterne lenker rediger
- (en) Chironex fleckeri – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Chironex fleckeri i Encyclopedia of Life
- (en) Chironex fleckeri i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Chironex fleckeri hos ITIS
- (en) Chironex fleckeri hos NCBI
- (en) Kategori:Chironex fleckeri – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Chironex fleckeri – detaljert informasjon på Wikispecies
