Cheng-Han
Cheng-Han (tradisjonell kinesisk: 成漢; forenklet kinesisk: 成汉; pinyin: Chéng-Hàn) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, og var det første av disse som ble opprettet.
| Cheng-Han | |||
|---|---|---|---|
| 成 Chéng 漢 Hàn | |||
|
| |||
| Grunnlagt | 304 | ||
| Opphørt | 347 | ||
| Hovedstad | Chengdu | ||
| Styreform | Monarki | ||
| Statsoverhode | Keiser | ||
| Offisielle språk | Ba-shu | ||
| Statskirke | Kinesisk religion, buddhisme og daoisme. | ||
| Eksisterte | 304–347 | ||
Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet, og alle dets herskere kalte seg for keisere. Chéng-Hàn representerte egentlig to stater: Chéng, opprettet i 304 av Li Xiong, og Hàn, opprettet i 338 av Li Shou. Siden begge disse statene ble styrt av Lǐ-familien av bā-etnisiteten, slo kinesiske historikere dem ofte sammen til én enkelt Chéng-Hàn stat.[trenger referanse] Herskerfamilien har også blitt beskrevet som ba-di, siden den var opprinnelig ba'er fra dagens Sichuan som hadde bosatt seg blant diene i dagens Gansu. Vestlige kilder refererer ofte til dem som to ulike stater.[trenger referanse] Hvorvidt dette er riktig eller ikke er diskuterbart; da Li Shou krevde tronen i 338, regnet han ikke Li Xiongs familie som sine forgjengere, og selv om han fortsatte dyrkelsen av Li Xiong, holdt han den i et separat tempel.[trenger referanse] Li Shous sønn Li Shi anerkjente derimot de tidligere keiserne som sine forgjengere.
Man regner vanligvis med at Chéng-Hàn ble oppretta i 304, men til tross for dette hadde Li Te erklært et nytt æranavn i 303, og enkelte kinesiske historikere har regnet selverklæringen av ett nytt æranavn for å være et symbol på et nytt rike, men på den tida krevde ikke Li Te å være keiser eller å ha andre spesielle titler.[trenger referanse]
Chénghàns herskere rediger
| Tempelnavn | Posthumt navn | Personlig navn | Regjeringsperiode | Æranavn |
|---|---|---|---|---|
| Chéng 303 eller 304-338 | ||||
| Shǐzǔ (始祖) eller Shìzǔ (世祖) | Jǐng (景) | Lǐ Tè (李特) | 303 | Jiànchū (建初) eller Jǐngchū (景初) 303 |
| Intet | Intet | Lǐ Liú (李流) | Flere måneder i 303 | Intet |
| Tàizōng (太宗) | Wǔ (武) | Lǐ Xióng (李雄) | 303-334 | Jiànxīng (建興) 304-306 Yànpíng (晏平) 306-311 Yùhéng (玉衡) 311-334 |
| Intet | Āi (哀) | Lǐ Bān (李班) | Syv måneder i 334 | Yùhéng (玉衡) 334 |
| Intet | Yōugōng (幽公) | Lǐ Qī (李期) | 334-338 | Yùhéng (玉恆) 335-338 |
| Hàn 338-347 | ||||
| Zhōngzōng (中宗) | Zhāowén (昭文) | Lǐ Shòu (李壽) | 338-343 | Hànxīng (漢興) 338-343 |
| Intet | (歸義侯Guīyìhóu) | Lǐ Shì (李勢) | 343-347 | Tàihé (太和) 343-346 Jiàníng (嘉寧) 346-347 |
Litteratur rediger
- Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge MA/Oxford 1989
- Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
- David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London 2002
- Piero Corradini. The Barbarian States in North China. s. 163–232.