Charles Wuorinen
Charles Peter Wuorinen (født 9. juni 1938 i New York City, død 11. mars 2020 samme sted) var en amerikansk komponist, pianist og musikkpedagog som ble tildelt Pulitzerprisen for sitt arbeid.
| Charles Wuorinen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Charles Peter Wuorinen 9. juni 1938[1][2][3]  Manhattan[2] | ||
| Død | 11. mars 2020[2] (81 år) Manhattan[2] | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, pianist, komponist, musikkforsker, musikkpedagog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Columbia University Trinity School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Guggenheim-stipendiet[4]
The MacArthur Fellows Program[5] Rome Prize[6] Pulitzerprisen i musikk (1970) (for: Time's Encomium)[7] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow[8] Arts and Letters Award in Music (1967)[9] Joseph H. Bearns Prize | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Charles Wuorinen ble født på Upper West Side på Manhattan i New York. Hans far John H. Wuorinen var forsker i historie på Columbia University. Han hadde også arbeidet for Office of Strategic Services og var forfatter av fem bøker om sitt hjemland Finland.[10] Hans mor, Alfhild Kalijarvi, tok mastereksamen i biologi ved Smith College.
Charles Wuorinen selv tok eksamen ved Trinity School i New York som valedictorian i 1956 og senere en kandidateksamen (1961) og en mastereksamen (1963) i musikk ved Columbia University.[10] Han ble tidlig støttet av blant andre Jacques Barzun og Edgard Varèse.
Konponist rediger
Wuorinen begynte å komponere allerede i femårsalderen og begynte med pianotimer som seksåring. I 16-årsalderen fikk han New York Philharmonics pris for unge komponister og 2. mai 1954 hadde John Harms Chorus premiere på hans korverk O Filii et Filiae ved Rådhuset. Han var sanger og pianist med kor i kirken og var repetitør for verdenspremieren av Carlos Chávez' opera Panfilo and Lauretta på Columbia University våren 1957.
I 1962 dannet Wuorinen og kunstnerkollegaen Harvey Sollberger Group of Contemporary Music. Ensemblet høynet standarden på nye musikkopplevelser i New York,[trenger referanse] med komponister som Milton Babbitt, Elliott Carter og Stefan Wolpe, som skrev flere verk for ensemblet. Mange av Wuorinens verk ble uroppført av gruppen.
1970-tallet var givende for Wuorinen, som underviste på Manhattan School of Music fra 1971 til 1979. Hans kammermusikk det årtiet omfatter hans første to strykekvartetter og seks stykker for fiolin og piano. På 1980-tallet begynte han å samarbeide med New York City Ballet, noe som resulterte i en serie verk ment for dans.
Wuorinens katalog med over 260 komposisjoner har verk for orkester, opera og kammermusikk, likesom solo instrumentale og vokale verk. Salman Rushdie og Annie Proulx har samarbeidet med ham. Wuorinen er blitt beskrevet som serialist, men han fant selv betegnelsen meningsløs. En stor del av hans musikk er teknisk komplisert, krever stor virtuositet, med store sprang, ekstreme dynamiske kontraster og raskt skifte av pitch. Fraktaler og matematiske teorier som Benoit Mandelbrots er også viktige aspekter av Wuorinens stil, som ses i verk som Bamboula Squared og Natural Fantasy for orgel.
Fremføring og ledelse rediger
Wuorinen har vært artist, pianist og dirigent av egne verk samt andre 1900-tallsrepertoarer. Hans orkesterfremtredender har vært med Cleveland Orchestra, Chicago Symphony, New York Philharmonic, San Francisco Symphony, Los Angeles Philharmonic og American Composers Orchestra.
I 1962 var han medgrunnlegger av Group of Contemporary Music, et ensemble tilegnet fremførelse av ny kammermusikk. Foruten å dyrke en ny generasjon av artister, utgivelse og fremførelse av hundretalls nye verker har gruppen også vært modell for lignende organisasjoner som har dukket opp i USA.
Død rediger
Wuorinen døde i New York 11. mars 2020 i en alder av 81 år som følge av skader etter et fall i september året før.[10][11]
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Charles Wuorinen, Uncompromising Modernist Composer, Dies at 81», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 13. mars 2020, besøkt 10. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6t84k68, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gf.org, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.macfound.org, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aarome.org, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pulitzer.org, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ artsandletters.org, besøkt 8. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Pulitzer Prize-winning composer Charles Wuorinen dies at 81». Toronto City News. Associated Press. 12. mars 2020. Besøkt 13. mars 2020.
- ^ «Pulitzer Prize-winning composer Charles Wuorinen dies at 81». Washington Post. Associated Press. 12. mars 2020. Arkivert fra originalen 14. mars 2020. Besøkt 13. mars 2020.
Litteratur rediger
- Wuorinen, Charles. In: John L. Holmes: Conductors on Record. Greenwood Press, Westport 1982, ISBN 0-575-02781-9, S. 726.
- Richard D. Burbank: Charles Wuorinen. A Bio-Bibliography. Greenwood Press, Westport 1994, ISBN 0-313-25399-4.
- Jason Carucci, Louis Karchin.: Charles Wuorinen. In: Grove Music Online. Oxford Music Online. 22. August 2012.
- Melrose Press (utg.): International Who's Who In Music And Musicians' Directory. Routledge Chapman & Hall, Bodmin 2000, ISBN 0-948875-53-4, S. 698.
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Charles Wuorinen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Charles Wuorinen på Internet Movie Database
- (en) Charles Wuorinen på Discogs
- (en) Charles Wuorinen på MusicBrainz
- (en) Charles Wuorinen på AllMusic