Napoleon Louis Bonaparte
Napoléon-Louis Bonaparte (født 11. oktober 1804 i Paris, død 17. mars 1831 i Forlì) var som del av bonapartene en av dem som ble tildelt herskertitler i de franskkontrollerte land under napoleonskrigene. Etter Napoleons fall gikk han i eksil i Italia, der han døde i ung alder.
| Napoleon Louis Bonaparte | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 11. okt. 1804[1][2][3][4] Paris | ||
| Død | 17. mars 1831[1][5][2][3] (26 år) Forlì | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Charlotte Bonaparte (1826–ukjent)[6] | ||
| Far | Louis Bonaparte | ||
| Mor | Hortense de Beauharnais | ||
| Søsken | Napoleon III av Frankrike Charles de Morny Napoléon Louis Charles Bonaparte | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | église Saint-Leu-Saint-Gilles de Saint-Leu-la-Forêt | ||
| Utmerkelser | Andreasordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Napoleon Louis Bonaparte var sønn av Louis Bonaparte, konge av Holland fra 1806 til 1810, og Hortense de Beauharnais. Faren var yngre bror av Napoléon I. Han var bror av den senere keiser Napoleon III av Frankrike.
Storhertugtittel rediger
Napoleon Louis Bonaparte ble i 1809 som lite barn utnevnt til storhertug av franskmennenes tyske klientstat Kleve og Berg under Napoleons formynderskap. Ved farens abdikasjon fra den hollandske trone ble han erkjent som dennes efterfølger, men Napoleon valgte å innforlive landet med Frankrike. Etter Napoleons fall tapte han sitt storhertugdømme.
Eksil rediger
Etter 1815 levde han i Italia, og giftet seg i 1825 med sin kusine Charlotte Napoléone Bonaparte i Firenze, datter til Joseph Bonaparte. De fikk ingen barn.
Han tok sammen med sin yngre bror Charles Louis Napoleon del i carboniarienes mislykkede italienske opprør i Romagna i Kirkestaten i 1831, men fikk likesom mange andre av de kjempende meslinger, syknet inn og døde.
Likesom sin far senere ble han stedt til hvile i Saint-Leu-la-Forêt litt nord for Paris.
Napoleon Louis Bonaparte gav aldri opp håpet om en restaurasjon i Frankrike som skulle bringe bonapartene tilbake til makt. Han fikk ikker oppleve at dette faktisk skjedde tyve år etter sin død; i 1852 ble hans bror Charles Louis utropt til Frankrikes keiser.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Napoléon Bonaparte, BNF-ID 15771729d[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Napoléon Louis Bonaparte, Grand-Duc de Berg, The Peerage person ID p11242.htm#i112419, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Napoleon Louis Bonaparte, Find a Grave-ID 22960, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00016997, oppført som Prince Louis Napoléon Bonaparte[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11242.htm#i112419, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Svensk uppslagsbok, Malmö 1939.
Galleri rediger
-
Portrett av François Kinson, ca. 1810 -
Med familiemedlemmer ved Château de Malmaison -
Portrett av Félix Cottrau -
Portrett med faren
