Charles Emil Lewenhaupt

Charles Emil Lewenhaupt
Charles Emil Lewenhaupt.jpg
Født28. mars 1691
StockholmRediger på Wikidata
Død4. august 1743 (52 år)
StockholmRediger på Wikidata
Gravlagt Öveds kyrkaRediger på Wikidata
Mor Amalia Wilhelmina KönigsmarckRediger på Wikidata
Barn Charles Emil Lewenhaupt den yngre, Amalia Beata LewenhauptRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, militær, politikerRediger på Wikidata
Parti Hattpartiet (1738–)[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
TroskapSverige
Tjenestetid17101743
Militær gradGeneral
Deltok iDen store nordiske krig,[2] Den russisk-svenske krig

Charles Emil Lewenhaupt den eldre (født 28. mars 1691 i Stockholm, henrettet 4. august 1743 i Stockholm) var en svensk general. Han ble henrettet for militære forsømmelser i krig.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var sønn av greve og generalløytnant Carl Gustaf Löwenhaupt og grevinne Amalia Wilhelmina von Königsmarck.

MilitærRediger

I en alder av 16 år gikk Lewenhaupt i nederlandsk militærtjeneste hvor han ble forfremmet til kapteins grad i 1709. Året etter gikk han inn i svensk tjeneste, hvor han siden ble ytterligere forfremmet til oberstløytnant og deltok i slaget ved Gadebusch i 1712.

I 1720 giftet han seg med Beata Cronhielm etter å ha fått sønnen Charles Emil Lewenhaupt den yngre (1721–1796).

I 1722 ble Lewenhaupt forfremmet til generalmajor. Ved Sveriges ståndsriksdag av 1741 ble han en faktor i avgjørelsen til Den russisk-svenske krigen mot det russiske keiserdømmet. I løpet av krigen den 20. juni 1743 ble Lewenhaupt dømt til døden på grunnlag av for dårlig opptreden og ledelse i krigen. Selve henrettelsen ble satt til den 20. juli, men ble senere utsatt til 30. juli. Lewenhaupts sønn med samme navn og en mindre gruppe lyktes for øvrig i å befri ham, men Lewenhaupt ble fanget ombord et fartøy i Stockholms skjærgård i retning mot Danzig.

Den 4. august 1743 ble dommen fullbyrdet, og Lewenhaupt ble halshugget ved Norrtull i Stockholm.

Andre versjoner: Da anklagen mot Lewenhaupt fremkom det alternative opplysninger som gjør geldende at Lewenhaupt tok sin tilflukt i et underjordisk rom på øya Storholmen nord for Lidingö, som var blitt benyttet ev eierne av Frösviks säteriBogesundslandet (som senere kom under Vaxholms kommune) for forvaring av verdisaker i krigstider, men gjemmestedet ble funnet og han ble tatt og ført til Stockholm for rettegang. Sannhetsgehalten i denne historien er omstridt og motsies av den detaljerte biografien over Lewenhaupt som ble forfattet av Gustav Jonasson med tittel Charles Emile – Skurk eller syndabock?.[3]

ReferanserRediger

KilderRediger