Cecilie Ore

Cecilie Ore
Cecilie Ore.jpg
Født19. juli 1954Rediger på Wikidata (65 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KomponistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Arne Nordheims komponistpris (2004), Hans Christian Ostrøs minnepris (2012)[1], Edvard-prisen (2019)[2]Rediger på Wikidata

Cecilie Ore (født 19. juli 1954 i Oslo) er en norsk komponist.

Cecilie Ore studerte klaver ved Norges musikkhøgskole og i Paris (1974-81) og fortsatte deretter med komposisjonsstudier ved Institutt for Sonologi i Utrecht og med Ton de Leeuw ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam (1981-86). I løpet av 1980-årene vant Ore internasjonal anerkjennelse for flere av sine elektroakustiske verker. Blant annet vant hun både 1. og 2. pris ved International Rostrum for Electro-Acoustic Music 1988 for Etapper. Samme år mottok hun Norsk Komponistforenings pris Årets Verk for orkesterverket Porphyre, samt Statens Garantiinntekt for Kunstnere.[3]

Mot slutten av 80-tallet ble Ore stadig mer opptatt av problemstillinger vedrørende tid, et engasjement som resulterte i tetralogiene Codex Temporis og Tempura Mutantur. Codex Temporis består av følgende verk: Praesens Subitus (for strykekvartett, 1989), Futurum Exactum (for 12 strykere, 1992), Erat Erit Est (for sinfonietta, 1991) og Lex Temporis (for strykekvartett, 1992). Idèene fra Codex Temporis ble utviklet videre i Tempura Mutantur som inneholder følgende titler: Non Nunquam (for stryketrio, 1999), Nunquam Non (for ensemble, 1999), Semper Semper (for saksofonkvartett, 1998) og Ictus (for 6 slagverkere), 1997. De seneste instrumentalverkene danner en trilogi hvor alle tre verk har titler hentet fra ulike sky-formasjoner: Cirrus (for strykekvartett, 2002), Cirrocumulus (for blåsetrio, 2002) og Cirrostratus (for sinfonietta, 2004). Som i Codex Temporis er det i utgangspunktet også her en strykekvartett som danner det idèmessige grunnlaget for de påfølgende stykkene.[4]

I 1994 skrev hun også orkesterverket Nunc et Nunc, bestilt av BBC Symphony Orchestra. I løpet av 80-tallet komponerte Ore også ulike verk for stemmer. Calliope (for kvinnestemme, 1984) er ofte fremført. Etter å ha fokusert på instrumental musikk på 90-tallet, begynner hun igjen å skrive for stemmen. A – en skyggeopera ble urfremført under Ultimafestivalen 2001, og utgitt på CD i 2003. Samme år komponerte hun Schwirren, et verk for vokalensemblet Nordic Voices. I Lux Illuxit fra 2005, som er en lyd-installasjon for Riksarkivet, benytter hun seg også av tekstlig og vokalt materiale.[5]

Etter år 2000 har Ore i stadig større grad arbeidet med tekstbasert og samfunnskritisk musikk. Temaene spenner fra dødsstraff til ytringsfrihet. I 2008 hadde hennes kammeropera Dead Beat Escapement urpremiere ved Den Norske Opera & Ballett. BBC Radio 3 og Huddersfield Contemporary Music Festival (hcmf) bestilte et verk til the BBC Singers som hadde premiere ved hcmf i november 2013. Ved samme festival ble også en ny video oppsetning av A. – a shadow opera urfremført. Under Oslo Griegfestival i 2014 ble både Toil & Trouble for Nordic Voices samt den politiske stand-up romansen Who do you think you are? for sopranen Eir Inderhaug urfremført.[6]

Hennes opera Adam & Eve – a Divine Comedy ble urfremført under Festspillene i Bergen våren 2015. Korverket Dead Pope on Trial! ble oppført under Other Minds festivalen i San Francisco i mars 2016.[7]

Cecilie Ore fikk Oslo bys kunstnerpris for 1998, Arne Nordheims komponistpris for 2004[8], Lindemanprisen for 2015 og Edvard-prisen 2019 i klassen samtid for verket Waterworks[9]. Hun ble nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen TONOs komponistpris for Come to the Edge!.[10]

ProduksjonRediger

Verkliste (utvalg)Rediger

  • Helices (1984)
  • Im-Mobile (1984)
  • Porphyre (1986)
  • Etapper (1988)
  • Praesens Subitus (1988–89)
  • Erat Erit Est (1991)
  • Futurum Exactum (1992)
  • Lex Temporis (1992–93)
  • Nunc et Nunc (1993–94)
  • Ictus (1997)
  • Nunquam Non (1999)
  • A – Ein skuggeopera (2003)
  • Dead Beat Escapement (2008)
  • Come to the Edge! (2013)
  • Adam & Eve – a Divine Comedy (2015)
  • Dead Pope on Trial (2016)
  • The Fig Leaf Campaign! For vocal ensemble or choir (2017)
  • The Pregnant Pope! For vocal ensemble or choir (2017)

DiskografiRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger