Åpne hovedmenyen
Tornbrystgresshopper
skoggresshoppe, hann
skoggresshoppe, hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Catantopidae
Brunner von Wattenwyl, 1893
Norsk(e) navn: tornbrystgresshopper
Hører til: gresshopper,
rettvinger,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 2300, 70 i Europa, 2 i Norge
Habitat: på land, mest i åpne områder
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Tornbrystgresshopper (Catantopidae) er en gruppe av rettvingene (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant gresshoppene. Gruppen omfatter blant andre den beryktede ørkengresshoppen (Schistocerca gregaria).

UtseendeRediger

Middelsstore til store gresshopper, ofte ganske fargerike. De norske artene er begge forholdsvis store, klumpete, brokete fargede gresshopper, de ligner nokså mye på hverandre men kan skilles på at skoggresshoppen har blå baklegger, fjellgresshoppen røde. Antennene er korte og trådformede, hodet forholdsvis stort og rundet med kraftige kjever velegnet til å tygge hardt plantemateriale. Mange er kortvingede men det finnes også en del langvingede arter. Bakbeina er kraftige hoppebein med piggete, ofte klart fargede legger.

LevevisRediger

Tornbrystgresshoppene er planteetere. De lever gjerne i åpne områder, men kan også finnes i skog. I motsetning til mange andre gresshopper har de ikke en kraftig sang, men kan lage svakere lyder ved å tromme med bakbeina på vegetasjonen, eller ved å gnisse kjevene (mandiblene) sammen.

Vandrende arterRediger

 
Ørkengresshoppe

Flere arter i denne gruppen kan foreta store massevandringer og i enkelte tilfeller forårsake katastrofer ved at gresshoppene spiser opp alle avlinger der de vandrer fram. Dette gjelder noen Melanoplus-arter i Nord-Amerika men særlig ørkengresshoppen (Schistocerca gregaria) i varme områder i den gamle verden. Denne arten lever normalt i et begrenset område ved Afrikas horn, og gresshoppene er fåtallige, grønne eller brunlige (solitær fase). Enkelte ganger, når tettheten blir høy etter regn, utvikler de unge gresshoppene seg helt annerledes. De blir mørke, utvikler lange vinger og legger ut på enorme massevandringer (gregarisk fase). Slike vandringer kan pågå i mange måneder og omfatte store deler av Afrika, det sørlige Europa og det vestlige Asia. Gresshoppene kan forårsake hungerkatastrofer i områder som er avhengige av jordbruk. Det foreløpig siste, store utbruddet var i 2004 og forsårsaket store problemer i Vest-Afrika. På den andre siden kan disse gresshoppene være en verdifull næringskjede for folk som livnærer seg ved jakt og sanking.

 
Solitær(øverst) and gregarisk (nederst) fase av ørkengresshoppe-nymfer

UtbredelseRediger

De er utbredt i alle verdensdeler, men er særlig artsrike i Australia, der de utgjør over 80% av alle gresshoppeartene.

Systematisk inndelingRediger

Tornbrystgresshoppene blir ofte regnet som en undergruppe av den store familien markgresshopper (Acrididae).

Treliste

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger