Caroline av Braunschweig-Wolfenbüttel
Caroline av Braunschweig-Wolfenbüttel (Caroline Amelia Elizabeth, senere dronning Caroline; født 17. mai 1768, død 7. august 1821) var konen til Georg IV av Storbritannia fra 1795, og hans dronning fra 29. januar 1820 til hun døde i 1821.
| Caroline av Braunschweig | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mai 1768 Braunschweig i det tysk-romerske rike | ||
| Død | 7. august 1821 London i England | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Ektefelle | Georg IV av Storbritannia | ||
| Far | Karl Wilhelm Ferdinand[1] | ||
| Mor | Augusta av Storbritannia[1] | ||
| Søsken | Augusta av Braunschweig-Wolfenbüttel Karl Georg August av Braunschweig-Wolfenbüttel Friedrich Wilhelm | ||
| Barn | Charlotte Augusta av Wales | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Braunschweiger Dom | ||
| Annet navn | Caroline Amalie Elisabeth | ||
| Titler | HM dronningen HKH prinsessen av Wales | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Tidlig liv rediger
Caroline ble født 17. mai 1768 ved Braunschweig (engelsk skrivemåte er Brunswick) i Tyskland, datter av Karl Wilhelm, hertug av Braunschweig-Wolfenbüttel og prinsesse Augusta Fredrika av Wales, søsteren til Georg III.
Turbulent ekteskap rediger
Hun giftet seg med den britiske kongens eldste sønn, Georg, som også var hennes fetter, den 8. april 1795 i St James's Palace i London.[2][3] Ektemannen hennes, senere konge, da prins av Wales, betraktet Caroline som lite attraktiv og uhygienisk, han beskyldte henne også for ikke å være jomfru ved inngåelsen av ekteskapet.[4] Han selv hadde allerede giftet seg i hemmelighet med Maria Fitzherbert; men hans ekteskap med Fitzherbert stred imot Royal Marriage Act 1772 og ble av den grunn ikke ansett som gyldig.[5]
Selv syntes heller ikke Caroline at hennes ektemann var spesielt attraktiv, og det ble stadfeste fra begge hold at de to bare hadde samleie tre ganger i løpet av ekteskapet, to ganger den første natten og en gang den andre. Prinsesse Charlotte Augusta, det eneste ektefødte barnet til Georg, ble født 7. januar 1796. Prinsen og prinsessen av Wales bodde aldri sammen siden, selv ved offentlige opptredener var de ikke sammen. Både Caroline og Georg hadde romantiske forhold med andre, og dronningen fikk derfor klengenavnet "The Immoral Queen" ("den umoralske dronningen").
Det ble påstått at ekteskapet skrantet på grunn av affæren Georg hadde med kurtisanen Frances Villiers, grevinne av Jersey. Det er likevel mest sannsynlig at Caroline var lite opptatt av sin ektemann, og dermed lite interessert i hvem han hadde romantiske forhold med.
Dronning rediger
Caroline ble nektet å tilbringe tid med sin datter regelmessig, og i 1799 ble hun også forvist til et privat hjem i Charlton. Senere ble hun sendt videre til Montagu House, jarlen av Sandwichs hjem.
I 1806 gikk det rykter om at et barn hun levde sammen med, var hennes sønn. Dersom dette var tilfelle, kunne det også være en arving, dersom det var prinsen av Wales som var faren. Det ble satt opp en hemmelig etterforskning for å finne ut mer om saken, på engelsk kalt "Delicate Investigation". Påstanden ble bekreftet, men det ble funnet ut at faren til barnet ikke var passende. I 1814 forlot prinsessen landet for å bo på ulike steder rundt om i Europa. Hun bygget seg opp en stor gjeld og hadde mange elskere der hun bodde. I løpet av denne perioden døde datteren hennes, Charlotte Augusta, etter å ha fått et dødfødt barn. Charlotte Augustas ektemann, Leopold av Sachsen-Coburg-Saalburg, var den som gav henne den sørgelige beskjeden.
Caroline ble kalt tilbake til Storbritannia i 1820 igjen da hennes ektemann tiltrådte tronen. Hun takket nei til forslag om pengegaver dersom hun holdt seg borte. Da hun ankom England 6. juni brøt det ut et opprør til støtte for Caroline. Kongen spurte ministerne sine om han kunne bli kvitt henne. Pains and Penalties Bill 1820 ble godkjent for å kunne frata Caroline dronningtittelen og oppheve ekteskapet. Det ble hevdet at hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold med en mann fra en lavere sosial stand på det europeiske kontinentet, Bertolomeo Pergami, og Theodore Majocci og andre vitner vitnet under rettssaken. På denne tiden ble dette nærmest sett på som forræderi å være utro mot kongen. Georg IV selv hadde også hatt utallige utenomekteskapelige forhold, men ingen kunne sette noen straff på ham. Pains and Penalties Bill gikk gjennom i House of Lords, men ble ikke lagt fram for House of Commons, da det var lite trolig at den ville gått gjennom her. Caroline slo fast at det var riktig at hun hadde vært utro med en mann, nemlig ektemannen til Maria Fitzherbert, og med dette refererte hun til kongen og hans utroskap. Caroline skulle til å entre Westminster Abbey under kroningsseremonien den 21. juni 1821, men hun ble stoppet. Til tross for kongens forsøk på å gjøre henne mindre populær, hadde Caroline fortsatt bred støtte hos folket.
Brå død rediger
Samme kveld som kroningen fant sted ble Caroline syk. Hun kastet opp og hadde en ujevn puls. Tre uker senere døde hun. Selv på dødsleiet ble hun nøye fulgt av Stephen Lushington, som viderebragte informasjon til kongens lojale støttespiller, Lord Liverpool. Det er uklart nøyaktig hvorfor denne overvåkingen fant sted. Årsaken til hennes død har aldri blitt fastslått, men Caroline mente hun var blitt forgiftet. Legene hennes gav henne diagnosen tarmslyng. Caroline, som visste hun kom til å dø, forbød utførelsen av en obduksjon. Hun døde 53 år gammel den 7. august 1821. Hun ble begravd i hjemlandet Braunschweig. Graven hennes bærer inskripsjonen "Her ligger Caroline, den sårede dronningen av England".
Etterkommere rediger
| Navn | Født | Død | Merknader |
|---|---|---|---|
| Prinsesse Charlotte Augusta av Wales | 7. januar 1796 | 6. november 1817 | gift 1816 med Prins Leopold Georg Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfield; ingen overlevende etterkommere |
Stamtavle rediger
Referanser rediger
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Plowden, Alison (2005). Caroline and Charlotte: Regency Scandals 1795–1821. Stroud, Gloucestershire: Sutton Publishing. ISBN 0-7509-4173-1, s. 6.
- ^ Plowden, Alison (2005). Caroline and Charlotte: Regency Scandals 1795–1821. Stroud, Gloucestershire: Sutton Publishing. ISBN 0-7509-4173-1, s. 26.
- ^ Robins, Jane (2006). Rebel Queen: How the Trial of Caroline Brought England to the Brink of Revolution. Simon & Schuster. ISBN 978-0-7434-7826-7, s. 17.
- ^ Plowden, Alison (2005). Caroline and Charlotte: Regency Scandals 1795–1821. Stroud, Gloucestershire: Sutton Publishing. ISBN 0-7509-4173-1, s. 27.