Carol Ann Duffy

britisk poet

Carol Ann Duffy (født 23. desember 1955 i Glasgow) er en britisk poet og dramatiker. Hun flyttet til Stafford da hun var seks år gammel.[21] 1. mai 2009 ble hun utnevnt til Storbritannias poet laureate. Hun er den første kvinne, hun er også den første skotske og åpent homofile poet laureate.[22]

Carol Ann Duffy
Carol Ann Duffy at Humber Mouth 2009 (3646825708).jpg
Født23. des. 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Glasgow[5][6][7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker[8][9][10], skribent[11][12][13], professor[14], forfatter[15][16], dramatiker[8]Rediger på Wikidata
Embete Poet Laureate of the United Kingdom (20092019)Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of Liverpool (–1977)[8]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
SpråkEngelsk
Medlem av Royal Society of LiteratureRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Kommandør i den britiske imperieorden, Pinter-prisen (2012), Cholmondeley Award (1992)[17], Eric Gregory Award (1984)[18], Poet Laureate[14], E. M. Forster Award (2000)[19], Fellow of the Royal Society of Edinburgh (2015)[20], Honorary Fellow of the British Academy, Fellow of the Royal Society of Literature, Nagrada Branko Radichevicj (2011), kommandørdame av Order of the British EmpireRediger på Wikidata
DebutFleshweathercock and Other Poems (1974)

Duffy er svært produktiv og blant hennes tekster finnes blant annet Standing Female Nude (1985), Selling Manhattan (1987), Mean Time (1993), og Rapture (2005). Alle de nevnte titlene har fått ulike priser, blant annet Somerset Maugham-prisen og T. S. Eliot-prisen. Hennes dikt omhandler emner som undertrykkelse, kjønn, og vold, men i et tilgjengelig språk som har gjort dem populære i skoler.[21] Jostein Sæbøe har gjendikta og skrevet etterord til Korte dagar, endelause netter som kom ut på Samlaget i 2011.

Duffy er også dramatiker, og har hatt skuespill framført på Liverpool Playhouse og Almeida Theatre i London. Blant hennes skuespill finnes Take My Husband (1982), Cavern of Dreams (1984), Little Women, Big Boys (1986), Loss (1986), og Casanova (2007).

Duffy ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire og i 2002 forfremmet til kommandør. I nyttårslisten for 2015 ble hun igjen forfremmet, denne gang til kommandørdame (DBE).[23] Hun ble derved adlet og fikk rett til tiltaleformen lady foran sitt navn.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carol-Ann-Duffy, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 164582
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id duffy-carol-ann, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014
  6. ^ www.britannica.com
  7. ^ www.bbc.co.uk
  8. ^ a b c The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 312
  9. ^ www.nndb.com
  10. ^ www.nndb.com
  11. ^ www.theguardian.com
  12. ^ www.theguardian.com
  13. ^ www.independent.co.uk
  14. ^ a b Debrett's
  15. ^ www.bbc.co.uk
  16. ^ news.bbc.co.uk
  17. ^ www.societyofauthors.org, besøkt 16. juli 2016
  18. ^ www.societyofauthors.org, besøkt 16. juli 2016
  19. ^ artsandletters.org, besøkt 16. juli 2016
  20. ^ www.rse.org.uk
  21. ^ a b Encycolpaedia Britannica
  22. ^ «The rhyme and reason for our first female laureate». Arkivert fra originalen 19. september 2012. Besøkt 10. april 2012. 
  23. ^ New Year Honours 2015 Arkivert 2. januar 2015 hos Wayback Machine., gov.uk, 30. desember 2014. Lest 30. desember 2014.

LitteraturRediger

  • Michelis, Angelica & Antony Rowland (red) (2003): The Poetry of Carol Ann Duffy: Choosing Tough Words. Manchester University Press.
  • Randolph, Jody (1995): «Remembering Life before Thatcher: Selected Poems by Carol Ann Duffy» i: Women's Review of Books 12.8, mai 1995.

Eksterne lenkerRediger