Carlstad (latin: Castra Suecorum) er navnet på den leiren som oppstod ved Brønshøj og Bellahøj ca. 6 kilometer nord for det daværende København, under Københavns beleiring (1658–60). Carlstads presise beliggenhet er ikke kjent i dag, men arkeologer har tatt utgangspunkt i fem gamle kart og mener østvollen fulgte den nåværende Bellahøjvej. Leiren lå 30-36 m.o.h., beskyttet av bastioner og en ca 4 km lang og ca. 2 meter høy voll, med utsikt over det nåværende Nordvestkvarteret og Nørrebro inn mot København.[1]

Svenskelejren, gate oppkalt etter beleiringsbyen oppført av svenskene i 1658

Leiren var anlagt av den svenske konge Carl X Gustavs leiesoldater høsten 1658. Foruten rundt 10 000 leiesoldater[2] kan det ha fulgt med det dobbelte antall handelsfolk, kvinner, bartskjærere m.m. I Carlstad kom svensker, polakker, tyskere og finner under tak, av byggematerialer hentet fra landsbyene som danskene ikke hadde rukket å brenne ned, slik som Gladsaxe, Herløv, Uttersløv, Brønshøj, Rødovre, Glostrup, Bagsværd, Skovlunde og Husum. Dødisgropen Degnemosen[3] (= Klokkermyren) lå inne i leiren og tjente trolig som vannreservoar. Den siste kilometer opp mot det nåværende Bellahøj stiger terrenget med 20 meter, slik at eventuelle angripere måtte ta seg frem i motbakke.[4]

I leiren lå Brønshøj kirke innesluttet, og ble ryddet av den svenske hæren for å brukes til våpenlager og verksted.[5]

Inntagelsen av København mislyktes, og i 1660 døde svenskekongen, hvoretter en mulighet for fredsslutning åpnet seg. Fire veinavn i området som Svenskelejren og Skansebjerg, Højenhald (navnet på et dansk skip) og Karlstads allé har fått navn etter perioden.

I 2009 ble 3 store bronsetelt av den lokale kunstner John Cornelius Rægaard oppført på Brønshøj Torv til minne om befestningsbyen.[6]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger