Carl Piper
Carl Piper (født 29. juli 1647 i Stockholm,[6] døde 29. mai 1716 i Sjlisselburg i Russland)[7] var en svensk greve og statsmann samt stamfar til den grevlige grenen av Piper-ætten. Han var en av kong Karl XIIs nærmeste rådgivere inom innenriks- og utenrikspolitiske spørsmål.
| Carl Piper | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1647[1][2][3] Storkyrkoförsamlingen | ||
| Død | 29. mai 1716[1][2][3] (68 år) Sjlisselburg | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Ektefelle | Christina Piper (1690–1716) | ||
| Far | Carl Piper[4] | ||
| Mor | Ingrid Ekenbom[4] | ||
| Søsken | Lorentz Törne | ||
| Barn | Carl Fredrik Piper Sofia Carolina Piper Ulrika Eleonora Piper Grevinna Charlotta Christina Piper[4] Hedvig Maria Piper[4] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[5] | ||
| Överstemarskalk | |||
| 1705–1716 | |||
| Forgjenger | Johan Gabriel Stenbock | ||
| Etterfølger | Nicodemus Tessin den yngre | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerCarl Piper var sønn av häradshövdingen og kamrereren i Krigskollegium Carl Piper og hans hustru, rådmannsdatteren Ingrid Charlotta Ekenbom.[8] Hans tre stebrødre, Mikael, Olof og Nils, ble senere borgermestere i Stockholm, og hans eldre fetter Hinrich var stattholder over Ingermanland og ble adlet i 1678 av kong Karl XI.[9]
Carls far døde da han var tre år gammel, og to år senere giftet hans mor seg på nytt, med rådmannen Hans Olofsson Törne.[10] Som trettenåring innledet Carl studier i Uppsala universitet.[9]
Karriere
redigerHan begynte sin karriere som tjenestemann i Karl XIs feltkanselli og i Kammarkollegiet. For sitt arbeid med Karl XIs reduksjoner ble han 1689 utnevnt til statssekretær og kanselliråd.[11] Etter Karl XIIs kroning i 1697 ble Piper utnevnt til kongelig råd og statsråd, og forhøyede til friherre og greve.[12] Under den store nordiske krig tjenestegjorde han som sjef i Karl XIIs feltkanselli og var ansvarlig for forhandlingene med Sveriges fiender Polen og Sachsen som førte til Warszawa- og Altransträdt-traktaten og til kong August IIs detronisering.[13]
I 1705 ble han utnevnt til överstemarskalk og ble regnet som Karl XIIs første minister.[14] Han deltok i kongens kampanje mot Russland, men etter slaget ved Poltava i 1709 ble han tatt til fange av russerne.[15] Han tilbrakte fangenskapet sitt i Russland med å styre et administrasjonskontor i Moskva for å hjelpe de andre svenske krigsfangene, men etter manglende fengselsutvekslingar og hardt press fra russisk side ble Piper fengslet i Sjlisselburg, hvor han døde i 1716.
Piper utøvde en stor innflytelse med både Karl XI og Karl XII, noe som gjorde ham veldig kurtisert og hånet av svenske embetsmenn og utenlandske diplomater.
Hans ekteskap med de velstående Christina Törne og hans gode husholdning gjorde ham til en av Sveriges største godseier i sin tid.[16] Under hans fravær og fengsling, samt etter hans død, ble hans rikedom brukt av Christina for å gjøre vellykkede landinvesteringer rundt om i Sverige.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Carl, Count Piper, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Greve-Piper, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Carl Piper», Svensk biografisk leksikon-ID 7284[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16578800f[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norrhem 2010, s. 15
- ^ Norrhem 2010, s. 175
- ^ https://www.adelsvapen.com/genealogi/Piper_nr_1058.
- ^ a b Norrhem 2010, s. 15
- ^ Norrhem 2010, s. 13
- ^ Norrhem 2010, s. 18–19
- ^ Norrhem 2010, s. 46
- ^ Norrhem 2010, s. 84–85
- ^ Norrhem 2010, s. 81
- ^ Norrhem 2010, s. 109
- ^ Norrhem 2010, s. 255
Trykte kilder
rediger- Norrhem, Svante (2010). Christina och Carl Piper: en biografi. Lund: Historiska media. ISBN 978-91-86297-11-4.
Eksterne lenker
rediger- Piper, 1. Karl i Nordisk familjebok (1. utgave, 1888)
- Piper, 1. Karl i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)
- Jonasson, Gustaf: (sv) Carl Piper i Svenskt biografiskt lexikon (1995-1997)
- Palmgren, Sebell (1845). Biographiskt lexicon öfver namnkunnige svenska män: Elfte bandet. Uppsala: Wahlström & Widstrand. s. 223–247.