Carl Friedrich Christian Fasch
Carl Friedrich Christian Fasch (født 18. november 1736 i Zerbst, død 3. august 1800 i Berlin) var en tysk komponist, musikklærer og korleder.
| Carl Friedrich Christian Fasch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. nov. 1736[1][2][3][4] Zerbst/Anhalt[5] | ||
| Død | 3. aug. 1800[1][2][3][4] (63 år) Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkteoretiker | ||
| Utdannet ved | Kloster Berge school | ||
| Far | Johann Friedrich Fasch[7][8] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Faschs musikkhistoriske betydning beror hovedsakelig på at han grunnla Singe-Academie zu Berlin (1791), verdens eldste fortsatt eksisterende blandakor.[9]
Liv og virke rediger
Fasch var sønn av barokkomponisten og hoffkapellmesteren Johann Friedrich Fasch. Den første musikkutdannelse sørget faren for, seinere fikk han undervisning i fiolinspill av konsertmester Carl Höckh (1707-1773) i Zerbst. I 1750 reiste den da fjorten år gamle Fasch til Neustrelitz for å lære fiolinspill hos stedets konsertmester, Johann Christian Hertel. Her studerte han også harmonilære og orgel, skrev fuger, vikarierte for organisten og utviklet seg til en utmerket akkompagnatør.[10]
Året etter vendte Fasch tilbake til Zerbst og gikk deretter på skole i Kloster Bergen ved Magdeburg. Han medvirket som musiker ved hoffet i Zerbst uten å få fast ansettelse, drev kontrapunktøvelser, komponerte kirkemusikk, klaver- og fiolinstykker, symfonier og motetter.[10]
Våren 1756 ble Fasch ansatt som andrecembalist ved hoffet til Frederik II av Preussen. En av oppgavene, som han delte med førstecembalisten Carl Philipp Emanuel Bach, var å akkompagnere den fløytespillende kongen. Under sjuårskrigen og kongens lange fravær livnærte Fasch seg som musikklærer.[10] I 1761/62 beordret kongen ham til Leipzig, på Faschs egen bekostning. Etter krigen forsøkte han å si opp stillingen ved hoffet, men kongen ignorerte anmodningen.[10]
Fra 1774 til 1776 var han Johann Friedrich Agricolas etterfølger som leder av den kongelige opera i Berlin. Faschs oratorium Il Giuseppe riconosciuto med libretto av Pietro Metastasio ble uroppført i St.-Hedwigs-katedralen i Berlin i 1774.[10]
Faschs ble bisatt til sangakademiets uroppføring (i Berlin) av Mozarts Requiem. Fasch er gravlagt på gravlundene ved Halleporten.
Singe-Academie zu Berlin rediger
Fra 1789 holdt Fasch korøvinger med sine sangelever i et privat hjem. Snart sluttet profesjonelle sangere seg til, øvelsene ble mer regelmessige og stadig flere deltakere kom til. Den 24. mai 1791 åpnet Fasch den første «Präsenzbuch», en øvingsprotokoll som markerte at sammenkomstene var i ferd med å bli forpliktende og at en institusjonell karakter var under utvikling. 24. mai 1791 regnes derfor som datoen Fasch stiftet sangforeningen.[10] Den 22. oktober 1793 fikk sangforeningen anledning til å øve i en sal i Königliche Akademie der Künste. Fasch innførte da en fasttømret organisasjonsform, og navnet Singe-Academie ble etablert.
Fasch sluttet nå å gi undervisning til privatelever og godt hjulpet av eleven og etterfølgeren som foreningens leder, Carl Friedrich Zelter, konsentrerte han seg fullt og helt om sangakademiet. Han brukte foreningen som et organ for sin egen skapende virksomhet. Topp-punktet var en sekstenstemmig messe som han skrev inspirert av en messe av Orazio Benevoli som Johann Friedrich Reichardt hadde tatt med fra Italia.
Betydning rediger
Fasch sto i overgangen mellom den gamle adelens hoffmusikk og den nye borgerlige musikk-kulturen. Han symboliserte selv overgangen da han etter kongens død i 1786 brant opp alle eiendeler som minte ham om sitt tidligere liv.[10] Faschs musikkhistoriske betydning beror hovedsakelig på hans arbeid med sangakademiet, gjennom dette arbeidet viste han en mulig vei fram mot en borgerlig musikkutøvelse.
Han spilte også en rolle i å forberede den Bach-renessansen som etterfølgeren Zelter ble en av de ivrigste drivkreftene for.
Litteratur rediger
- (de) Alfons Ott: «Fasch, Karl Friedrich Christian.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 27 f. (digitalisering).
- «Carl Friedrich Christian Fasch (1736-1800)» Arkivert 30. april 2017 hos Wayback Machine., Internationale Fasch-Gesellschaft e.V. Zerbst.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 5364[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 89338[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q24503405[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q27771573[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Sing-Akademie zu Berlin - 1791-1800». www.sing-akademie.de (tysk). Besøkt 10. desember 2017.
- ^ a b c d e f g «Carl Friedrich Christian Fasch (1736-1800)» Arkivert 30. april 2017 hos Wayback Machine., Internationale Fasch-Gesellschaft e.V. Zerbst.
Eksterne lenker rediger
- (en) Carl Friedrich Christian Fasch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Carl Friedrich Christian Fasch – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Carl Friedrich Christian Fasch i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket