Carl Axel Magnus Lindman

Carl Axel Magnus Lindman (født 6. april 1856 i Halmstad, død 21. juni 1928 i Stockholm) var en svensk botaniker.

Carl Axel Magnus Lindman
Født6. apr. 1856[1][2]Rediger på Wikidata
Halmstad[1][3]
Død21. juni 1928[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Adolf Fredriks församling[1]
BeskjeftigelseBotanisk illustratør, karsporeplanteekspert, botaniker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (1928–)[4]
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien

Liv og virke rediger

Lindman tok licentiateksamen ved Universitetet i Uppsala i 1884, med botanikk og zoologi som hovedfag. Samme år ble han utnevnt til dosent i botanikk.

Fra 1887 til 1905 underviste han ved Högre latinlärovärket på Norrmalm i Stockholm, med to lengre avbrudd: I 1892- 94 reiste han på en stipendreise til Rio Grande do Sul i Brasil og til Paraguay, og i åra 1896-1900 var han privatlærer for prinsene Gustav Adolf (seinere kong Gustav VI Adolf), Wilhelm og Eugen.

I 1905 ble Lindman utnevnt til professor ved Riksmuseets botaniske avdeling, det nåværende Naturhistoriska riksmuseet, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1923.

Som botaniker huskes Lindman best for flere arbeider i befruktningsbiologi, som Om postflorationen och dess betydelse såsom skyddsmedel för fruktanlaget. Seinere orienterte han seg mer og mer mot systematikk. Som intendant for Riksmuseet var han også opptatt av formidling og utstilling, og han planla og bygde opp utstillinger som sto oppe til inn på 1980-tallet. Han har også skrevet lærebøker i botanikk for den høgere skolen. Lindman var en meget dyktig plantetegner, og mange av avhandlingene hans er illustrert med egne tegninger.

 
Plansje fra Nordens flora

Det verket som er best kjent for allmennheten, er Bilder ur Nordens flora, som kom ut første gang i 1901-05, og med en utvida utgave i 1917. Dette verket har omkring 650 fargeplansjer; de fleste er forbedringer av illustrasjoner til en eldre svensk flora, men omkring en fjerdedel er Lindmans egne. Verket kom i 1974 i en forkorta ettbindsutgave med tittelen Nordens flora.

Etter stipendreisa til Sør-Amerika publiserte Lindman en mengde artikler om bregner, gress, siv, ananas, erteplanter og andre familier. Han beskrev mange inntil da ubeskrevne arter, og oppdaga blant annet en ny slekt som fikk navnet Regnellidium i familien Marsiliaceae. I 1900 kom det store arbeidet Vegetationen i Rio Grande do Sul. Seinere utførte han feltarbeid i Tunisia, Algerie og flere europeiske land.

Lindman huskes også for sitt arbeid med å få samla og ordna den store svenske botanikeren Carl von Linnés herbarier, og han utga også flere skrifter om Linné, blant annet Carl von Linné såsom botanist, som ble utgitt til 200-årsjubileet for Linnés fødsel i 1907.

Lindman har fått planteslekten Lindmania oppkalt etter seg.

Verker rediger

  • Om postflorationen och dess betydelse såsom skyddsmedel för fruktanlaget, 1884
  • Bidrag till kännedomen om Skandinaviska fjellväxternas blomning och befruktning, 1887
  • Vegetationen i Rio Grande do Sul, 1900
  • Bilder ur Nordens flora, 1901-05
  • Carl von Linnés betydelse såsom naturforskare och läkare, 1907

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Carl A M Lindman», Svensk biografisk leksikon-ID 10613[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16708545g[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Svenskagravar.se, «Lindman, CARL AXEL», besøkt 16. juni 2017[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger

  • Hesselman, Henrik: Carl Axel Magnus Lindman, 1929

Eksterne lenker rediger