Kapp Adare
Kapp Adare er den ytterste odden på halvøya Adare Peninsula i Victoria Land i Antarktis. Adare Peninsula skiller Rosshavet i øst fra Robertsonbukta i Sørishavet i vest. Kapp Adare var et viktig ilandstignings- og leirsted under tidlige ekspedisjoner til Antarktis.
Historie rediger
James Clark Ross oppdaget Kapp Adare i januar 1841 og kalte det opp etter sin venn, Vicomte Adare, hvis navn er avledet av Adare i Irland.[1]
I januar 1895 gikk de norske oppdagerne Henrik Johan Bull og Carsten Borchgrevink fra «Antarctic» i land ved Kapp Adare, der de samlet steinprøver for geologisk analyse. Ekspedisjonen var finansiert av Svend Foyn, og hovedformålet var å karlegge hvalforekomster i Sørishavet. Borchgrevink vendte tilbake hit som leder av Southern Cross-ekspedisjonen i 1899 og oppførte to hytter – de første menneskelige byggverk på det antarktiske kontinentet. Hyttene var levert fra Strømmen Trævarefabrik i Norge. Ekspedisjonsmedlemmene overvintret og ble hentet ut i januar 1900, med unntak av zoologen Nicolai Hanson som døde under overvintringen og ble begravet ved Kapp Adare.
Medlemmer av «Northern Party» under Scotts Terra Nova-ekspedisjon overvintret ved Kapp Adare i 1911 og 1912. De oppførte en hytte som nå fremstår som ruin.
I februar 2007 opplevde det japanske hvalkokeriet «Nisshin Maru» brann under dekk under opphold i Rosshavet. Fartøyet drev uten motorkraft i flere dager inntil motorene ble reparert, og nærheten til Kapp Adare medførte stor bekymring.
Økologi rediger
Kapp Adare er tilholdssted for en stor koloni adeliepingviner.
Kulturvern rediger
Hyttene og andre historiske spor, inkludert graven til Nicolai Hanson, er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis.
Referanser rediger
- ^ Cape Adare SCAR Composite Gazetteer of Antarctica (USA). Katalognr. 72
Eksterne lenker rediger
- Kapp Adare – Den glemte polararv Antarctic Heritage Trust