Camillo Sitte
Camillo Sitte (født 17. april 1843 i Wien i Østerrike, død 16. november 1903 samme sted) var en østerriksk arkitekt, byplanlegger og maler.
| Camillo Sitte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. apr. 1843[1][2][3][4] Wien[5][6] | ||
| Død | 16. nov. 1903[1][2][3][4] (60 år) Wien[7] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, kunstmaler, universitetslærer, byplanlegger | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Wien | ||
| Far | Franz Sitte[6] | ||
| Nasjonalitet | Cisleithania | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Camillo Sitte ble født som eneste sønn av arkitekten Franz Sitte og hans hustru Theresia.
Fra 1864 til 1869 studerte han ved Technische Hochschule Wien hos blant andre Heinrich Ferstel, samt på Wiens universitet, hvor han fulgte studieretningene arkeologi, anatomi og kunsthistorie. Studiereiser førte ham blant annet til Hellas, Frankrike og Egypt, hvor han i byer studerte de aspekter som i byrommet gjorde byer innbydende.[trenger referanse]
Karriere rediger
Fra 1871 til 1873 var Sitte ansatt i sin fars byggefirma, og fra 1875 overtok han ledelsen av Salzburger Staatsgewerbeschule. Fra 1883 foreleste han på Wiener Staatsgewerbeschule, som han ble leder av fra 1889.
Sitte beskjeftiget seg med kulturteori, som omhandlet fagene filosofi, kunst, vitenskap og politikk, og han anså arkitektur som en prosess av kultur og menneskelig påvirkning.[trenger referanse] I 1889 utgav han verket Der Städtebau nach seinen künstlerischen Grundsätzen, som vakte oppmerksomhet innen byplanlegging. Den rikt illustrerte bok viste ved hjelp av eksempler fra middelalderbyer den kunstneriske byplanleggings muligheter og vendte seg bort fra den tids pragmatiske og hygieniske byplanlegging.[trenger referanse] Dermed var han en av de første utgivere som i industraliseringens tidsalder beskjeftiget seg teoretisk med bygningsmessig-estetiske mål for byplanleggingen.[trenger referanse] Han ble derfor også betegnet som «gjenoppfinneren av by-bygningskunsten».[trenger referanse] Han fremhevet blant annet viktigheten av en uregelmessig plasstruktur som forsamlingssteder som blant annet gjennom kunstneriske anlegg skulle skape atmosfære i byen.[trenger referanse]
Sittes verk fra 1889 er ikke en egentlig kritikk av arkitekturens former, men er snarere en kritikk av slutten av det 19. århundres urbanisme.[trenger referanse] Boken fokuserer først og fremst på byplanlegging, men har hatt stor innflytelse på arkitektur, idet disse to begreper henger nøye sammen.[trenger referanse] Boken var populær i sin samtid, og mellom 1889 og 1922 ble boken redigert fem ganger. Den ble oversatt til fransk i 1902, men ble ikke oversatt til engelsk før i 1945.
For Sitte var det ikke den enkelte bygnings arkitektoniske form, men den helhet og kvalitet som bygningene skaper i samspill i det bymessige rom.[trenger referanse] Athen og oldtidens Grekenland med deres agora og forum var hans foretrukne eksempler på gode urbane rom. Han gjennomførte studier av de romlige strukturer i byene, såsom plasser og monumenter og konfronterte deres levende skjønnhet og kreativitet med steriliteten i de nye rom.[trenger referanse]
Død, virkning rediger
I 1903 døde Sitte av et slagtilfelle. Hans teorier fikk stor innflydelse på flere byutviklere som for eksempel Karl Henrici og Theodor Fischer.[trenger referanse] Modernistiske bevegelser avviste imidlertid tankene og Le Corbusier tilbakeviste energisk Sittes verk.[trenger referanse]
Æresbevisninger rediger
- Sitte har en æresgrav på Wiener Zentralfriedhof
- Höhere Technische Bundeslehr- und Versuchsanstalt Wien III (Camillo Sitte Lehranstalt) i Wiens 3. Bezirk er oppkalt etter Sitte
- I 1913 ble Camillo-Sitte-Gasse i Wiens 5. Bezirk oppkalt etter Sitte
- Han mottok flere ærebevisninger, bl.a. ridderkorset av 1. klasse av den østerrikske fortjenstorden
- Sitte ble utnevnt til æresborger i den mähriske by Priwoz
Verker rediger
- Der Städtebau nach seinen künstlerischen Grundsätzen. Birkhäuser, Basel 2002, ISBN 3-7643-6692-3
- Gesamtausgabe. Schriften und Projekte. Hrsg. v. Klaus Semsroth, Michael Mönninger und Christine Crasemann-Collins. 6 Bände. Böhlau, Wien 2003–2007
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Camillo-Sitte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 27064, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 18406[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sitte, Camillo (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Karin Wilhelm, Detlef Jessen-Klingenberg (Hrsg.): Formationen der Stadt. Camillo Sitte weitergelesen (= Bauwelt Fundamente; Bd. 132). Birkhäuser, Basel; Bauverlag, Gütersloh u. a. 2006, ISBN 3-7643-7152-8
- Michael Mönninger: Vom Ornament zum Nationalkunstwerk. Zur Kunst- und Architekturtheorie Camillo Sittes. Vieweg, Wiesbaden 1998, ISBN 3-528-02423-2
Eksterne lenker rediger
- (en) Camillo Sitte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- aeiou Österreich Lexikon[død lenke] (Besøkt 13.12.2008)
- Om Camillo Sitte på archinform.net (Besøkt 13.12.2008)
- Architektenlexicon Wien 1880-1945 (Besøkt 13.12.2008)