Wikipedia

Storkjeglesnegl

bløtdyrart
(Omdirigert fra «Calliostoma zizyphinum»)

Storkjeglesnegl (Calliostoma zizyphinum) er en art i familien toppsnegler som lever i saltvann (marine). Skallet har et tykt og skinnende perlemorlag, derfor har disse sneglene vært brukt i produksjon av prydgjenstander og knapper.

Calliostoma zizyphinum
Nomenklatur
Calliostoma zizyphinum
Linnaeus, 1758
Hører til
Trochidae,
Trochoidea,
Vetigastropoda
Økologi
Habitat: limnisk, saltvann
Utbredelse: Middelhavet, Atlanterhavet, nord til Storbritannia

Storkjeglesnegl finnes i Middelhavet og i Atlanterhavet, på kysten av Spania og Frankrike nord til Storbritannia.

Utseende rediger

Skallet er rød brunt med en riflet og knudret overflate. Skallbredden er 25-30 millimeter. Skallet består hovedsakelig av kalsiumkarbonat (CaCO3) og er udelt (ett skall) og høyrevridd. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger.

Bare hodet og den store foten stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Foten er kløvd på langs, og har utvekster (cirrer) som fungerer som føletråder. Hodet er velutviklet med tentakler, øyne og munn. Tentaklene er lange og fram og oppveroverrettet. Ved basis av hver tentakel finnes stort øye. Den har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det den lever av. Kroppen er mørk med mange små lyse prikker. Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er kjønnsorganer, fordøyelsesorganet, kalt innvollsekken. Innvollssekken er usymetrisk.

Storkjeglesnegl er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen forgjellesnegler (Prosobranchia), Forgjellesnegler er en parafyletisk gruppe og er i nyere systematikk gjerne splittet opp i andre grupperinger. Forgjellesnegler har gjellene plassert foran hjertet. Åndedrett skjer via et hull i framkanten av skallet.

Levevis rediger

Storkjeglesnegl lever i saltvann fra 0-30 meters dyp. De er vanligst der det er mye svamper og sjøpunger. De lever av plantemateriale som alger, som de skraper av større planter, stein o.l. med raspetungen.

Storkjeglesnegl er enkjønnet, det vil si at det er både hanner og hunner. Hunnen legger eggene i gelékapsler som klebrer seg til underlaget. Etter en tid klekker eggene.

Systematisk inndeling rediger

Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005..

Treliste

Referanser rediger


Kilder rediger

  • Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. (J. Fryda, B. Hausdorf, W. Ponder, A. Valdés og A. Warén ) 2005. Classification and Nomenclator of Gastropod Families. Malacologia (vol. 47) 1-2. side 1-397.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Storkjeglesnegl&oldid=23007441»