Bykomedie
Bykomedie, også kalt borgerkomedie (engelsk city comedy / citizen comedy), er en felles sjanger i engelsk elisabethansk teater.[1] Bykomedien er en kompakt undersjanger. Den hadde begrenset historisk utbredelse, strakte seg løselig fra 1605 og til 1630.[2] Det er et upresist begrep som ulike forskere og litterater har benyttet med noe forskjellig betydning, blant annet:
- Enhver elisabethansk komedie som ble satt opp i London og som beskriver et ordinært London-liv. Disse omfattet verkene som beskrev livene til helt ordinære borgere, et eksempel er Thomas Dekkers Skomakerens ferie (The Shoemaker's Holiday, 1599)
- London-komedier som er særlig satirisk i sitt i vesen, og som beskriver London som «en syndens bule», i særdeleshet en del av komediene til Ben Jonson som Djevelen er et esel (The Devil is an Ass, 1616), til Thomas Middleton med Michaelmas Term (1604) og En kysk jomfru i Cheapside (A Chaste Maid in Cheapside, 1613) og John Marstons stykke Jack Drums underholdning (Jack Drum's Entertainment, ca. 1600).[1]
Den første bykomedie er allment kjent for å være teaterstykket Engelskmenn for alle penger (Englishmen for My Money, 1598), skrevet av William Haughton og første gang satt opp i 1598 av skuespillerensemblet Admiral's Men.[3] Sjangeren ble snart svært populær; de flokete og intrikate romantiske komediene til William Shakespeare og John Lyly som hadde vært på mote på teaterscene, både utendørs og teater under tak, fra denne tiden og fram til de ble hovedsakelig avløst av skuespill som hadde handling fra en gjenkjenbart miljø i samtidens London, og som ble behandlet «handlinger og språk som folk faktisk snakker» («deeds and language such as men do use»), slik i Ben Jonson sa det i forordet til utgivelsen av hans stykke Every Man in his Humour (1598).
Andre kjente eksempler på sjangeren er de konkurrerende stykkene Westward Ho (ca. 1604), Eastward Ho (1605), Northward Ho (1607), og Greene's Tu Quoque (1611). Disse bykomediene kan bli sett på som en forløper til en form for klassekomedier (engelsk «Comedy of manners», tysk «Gesellschaftsstück») som drev satire på takt og tone i en bestemt samfunnsklasse, ofte representert ved faste stamfigurer. Det er verd å bemerke at selv om Shakespeare fortsatte å skrive skuespill i denne perioden var London-komedier en sjanger som han tydelig unngikk.
Referanser rediger
- ^ a b «City Comedy», Drama Online
- ^ Wells, Susan (våren 1981): «Jacobean City Comedy and the Ideology of the City» i: ELH 48 (1), s. 37-60
- ^ Baldo, Jonathan (22. april 2016): «Economic Nationalism in Haughton’s Englishmen for My Money and Shakespeare’s The Merchant of Venice» i: Multicultural Shakespeare, De Gruyter, DOI: https://doi.org/10.1515/mstap-2016-0005
Litteratur rediger
- Banham, Martin, red. (1998): The Cambridge Guide to Theatre. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-43437-8.
- Barroll, J. Leeds; Leggatt, Alexander; Hosley, Richard; & Kernan, Alvin, red. (1975): The Revels History of Drama in English. Vol. 3 (1576–1613). London: Methuen. ISBN 0-416-81380-1
- Bradbrook, M. C. (1955): The Growth and Structure of Elizabethan Comedy. London: Chatto & Windus.
- Brockett, Oscar G. & Hildy, Franklin J. (2003): History of the Theatre. 9. utg., Boston: Allyn and Bacon. ISBN 0-205-41050-2.
- Gurr, Andrew (1992): The Shakespearean Stage 1574–1642. 3. utg., Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-42240-X.
- Hampton-Reeves, Stuart (2007): The Shakespeare Handbooks: Measure for Measure. The Shakespeare Handbooks ser. New York: Macmillan. ISBN 1-4039-4417-2.
- Leinwand, Theodore B. (1986): The City Staged: Jacobean Comedy, 1603–1613. Madison: University of Wisconsin Press.
- McLuskie, Kathleen E. (1994): Dekker & Heywood: Professional Dramatists. English Dramatists ser. London: Macmillan. ISBN 0-333-46237-8.