Butt-Millet Memorial Fountain
Butt-Millet Memorial Fountain er et minnesmerke i form av en fontene som står i President's Park i Washington, D.C., Den ble innviet i oktober 1913. Den ble reist til minne om dødsfallene til Archibald Butt (den militære rådgiver til president William Howard Taft) og Francis Davis Millet (journalist og maler, og Butt's nære venn og huskamerat). Begge døde under RMS «Titanic»s forlis 15. april 1912.
Bakgrunn rediger
Archibald Butt var kaptein i United States Army og hadde tjenestegjort på Filippinene fra 1898 til 1904, i Washington, D.C. fra 1904 til 1906, og på Cuba fra 1906 til 1908.[1] Theodore Roosevelt hadde blitt kjent med Butts logistikk og husdyrhold under arbeidet på Filippinene og ble imponert over hans harde arbeid og omtanke.[2]
Taft hadde fungert som leder av den Andre Filippinske Kommisjonen (organet som skulle etablere en sivil regjering i landet i kjølvannet av den spansk–amerikanske krigen og de første slagene i den filippinsk–amerikanske krig) fra 1900 til 1901 og som Governor-General of the Filippinene fra 1901 til 1904. Taft kjente Butt godt fra den tid de var sammen i utlandet. Roosevelt engasjerte Butt til å tjenesregjøre som sin militære rådgiver i april 1908.[3]
Da Taft ble president i mars 1909, spurte han Butt om å bli hans militære rådgiver. Butt viste seg å ha sterk forhandlingsteknikk og et godt hode for tall, noe som gjorde ham i stand til å bli Tafts de facto sjefsforhandler på føderale økonomiske spørsmål.[4] I 1911 ble Butt forfremmet til major.
Butt bodde i et stort herskapshus på 2000 G Street NW (nå revet).[5] Siden ca 1910 hadde Butt og Millet bodd sammen i huset.[6] (Millets kone, Lily, bodde i Millets hjem i Italia.) "Millet er min kunstnervenn som bor sammen med meg" var Butts betegnelse på sin ledsager. De var kjent for å holde spartanske, men store selskaper med medlemmer av Kongressen, dommerne i Høyesterett, og president Taft som gjester.[7] Aviser kalte det dype vennskap mennene hadde som et Damon og Pythias- forhold.[8]
I 1912 var Tafts første presidentsperiode kommet til sin avslutning. Det ble kjent at Roosevelt, som hadde tapt mot Taft forrige gang, aktet å stille som presidentkandidat mot ham. Nærstående begge menn og sterkt lojal, begynte Butt å lide av depresjon og utmattelse.[9] Millet (som var i Tafts krets) spurte Taft om å gi ham permisjon for å komme seg til hektene igjen før primærvalgene begynte. Taft var enig og ba Butt reise på ferie.[10] Butt forlot på en seks ukers ferie til Europa på 1. mars 1912, ledsaget av Millet.[11]
Butt bestilte plass på RMS Titanic for å komme tilbake til USA. Han gikk ombord i «Titanic» 10. april 1912; Mille gikk ombord i skipet i Cherbourg i Frankrike senere samme dag. Butt og Millet spilte kort på natten av 14. april i førsteklassens røykerom da «Titanic» traff et isfjell.[12] Skipet sank to og en halv time senere, med tap av over 1 500 liv.
Både Butt og Millet gikk ned med «Titanic». Butt ble aldri funnet.[13] Millets legeme ble imislertid funnet, han ble gravlagt i Bridgewater, Massachusetts.[14]
Taft ble sønderknust av Butts død. Da han fikk vite at Butt ikke hadde overlevd, brøt sammen og gråt; 'hele kroppen ristet med krampaktige hulk[15] Den 2. mai 1912 ble der holdt en minnegudstjeneste i Butt-familiens hjem i Atlanta i Georgia. Taft brøt nesten sammen to ganger og han sa:[16]
- Archie could have selected a time to die he would have chosen the one God gave him. His life was spent in self–sacrifice, serving others. His forgetfulness of self had become a part of his nature. Everybody who knew him called him Archie. I couldn't prepare anything in advance to say here. I tried, but couldn't. He was too near me. He was loyal to my predecessor, Mr. Roosevelt, who selected him to be military aide, and to me he had become as a son or a brother.
En annen seremoni ble holdt i Washington, D.C., 5. mai hvor Taft brøt sammen og gråt — og ga sin hyllest til en brå slutt.[17]
Om minnesmerket rediger
Butt-Millet Memorial Fountain ligger i den nordvestlige delen av Ellipse.[18][19] til nordvest, og sørplenen i det Hvite Hus er over gaten til nord og nordøst.
Butt-Millett Memorial Fountain er 3,7 meter høy.[20] En åttekantet grå granittbase støtter en 2,4 m bred bolle av gyldenbrun Tennessee-marmor. En grå nyklassisistisk granittsøyle står fra midten av bollen. To figurer i lavt relieff er avbildet, en på nordsiden og en på sørsiden av kolonnen. Den nordlige figur er en kvinne med pensel og palett som representerer de fine kunster.[21] Den sørlige figur er av en mann i rustning og hjelm holdende et skjold. Denne representerer militære verdier. Fire skåler i bollen rundt søylen avgir vann som fosser over kanten av bollen i en liten beholder av grå granitt. Fontenebollen ble designet for å være en kilde til drikkevann for hester som parkpolitiet brukte.
En inskripsjon rundt kanten av bollen lyder: «In memory of Francis Davis Millet – 1846–1912 – and Archibald Willingham Butt – 1865–1912. This monument has been erected by their friends with the sanction of Congress.»
Se også rediger
- Listen av offentlig art i Washington, D.C., Menigheten 2
Referanser rediger
- ^ "Butt, Archibald Willingham DeGraffenreid," in The Encyclopedia of Louisville, p. 150.
- ^ "Major Archibald Butt."
- ^ Gould, p. 208.
- ^ Bromley, p. 52.
- ^ "Maj.
- ^ Brewster, p. 30.
- ^ Davenport-Hines, Richard.
- ^ "Millet Planned Trip."
- ^ Abbott, p. xi–x.
- ^ Garrison, p. 89.
- ^ "Major Butt on Sick Leave."
- ^ Lynch, p. 84.
- ^ Schemmel, p. 148.
- ^ "Millet's Body Found."
- ^ Quoted in Stephenson, p. 219.
- ^ Quote in Mowbray, p. xvi.
- ^ "Taft in Tears as He Lauds Major Butt."
- ^ The Fountain in Memory of..., p. 11.
- ^ Evelyn, Dickson, and Ackerman, p. 182.
- ^ "For Butt-Millet Memorial."
- ^ The Fountain in Memory of..., p. 9-10.