Burchard Mauchart

Burchard David Mauchart (født 19. april 1696 i Marbach am Neckar i Tyskland; død 11. april 1751 i Tübingen) var en württembergsk professor i anatomi og kirurgi ved Universitetet i Tübingen i Tyskland. Han var en pioner innen feltet oftalmologi. I 1748 ble han en av de første som dokumenterte øyesykdommen som nå er kjent som keratokonus. Hans innsats kjenner vi i dag bare gjennom doktoravhandlinger av hans studenter.

Burchard Mauchart
Burkhard David Mauchart 1696-1751 001.jpg
Født19. april 1696[1]Rediger på Wikidata
Marbach am Neckar[2]Rediger på Wikidata
Død11. april 1751Rediger på Wikidata (54 år)
Tübingen[3]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Eberhard-Karls-Universität TübingenRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Elias CamerariusRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Øyelege, universitetslærer, legeRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher LeopoldinaRediger på Wikidata

Burchard David Mauchart. Mezzotint by J. J. Haid after W. D. Wellcome V0003921.jpg

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Burkhard David Mauchart var sønn av stadsfysikus David Mauchart i Marvach am Neckar. Han lærte seg noe kirurgi av faren og dro så til Tübingen hvor gan studerte medisin fra 1712 til 1717. Deretter studerte han i Altdorf og Strassburg, så to år i Paris i 1718-1720 under oftalmologen Woolhouse.

Han inngikk i 1722 ekteskap med Beate Mögling (1694–1722), men hun døde etter kort tid, barnløs.

HoffmedikusRediger

Han promoverte i 1722 i Tübingen til lic.med. og ble hoffmedikus i Stuttgart. Der giftet han med med enken Anna Maria Pfeil (1699–1773), og de fikk syv barn.

ProfessorRediger

I 1725 ble han ved Johann Gottfried Zellers gormidling außerordentlicher Professor i Tübingen.[4] Han klarte imidlertid ikke å komme til noen forståelse med fakultetsrådet, og til tross for hertugens formelle utnevnelse i 1726 fortsatte han å bo i Stuttgart, og begynte først i 1728 å undervise.

Den 8. desember 1729 ble han promobert til dr.med. og blr i 1731 utnevnt til kongenlig hoffråd og livmedikus. I 1734 ble han opptatt i Leopoldina.[5] Etter Johann Zellers død overtok han dets ordinariat og gortsatte å bo i Stuttgart, for det meste uten å forelese. Derimot ledsaget han for eksempel hertug Karl Alexander under et felttog i Oberrhein der württembergiske styrker kom til innsats i forbindelse med den polske tronfolgekrig. I 1735 flyttet han til Tübingen og oppfylte der sine undervisningsplikter.[4]

Han underviste i anatomi, fysiologi, patologi og kirurgi, og var spesielt opptatt av øyensykdommer. Han utforsket det menneskelige øye anatomisk, og var en høyt ansett oghthalmolog.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121903184, besøkt 16. oktober 2015
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 23. desember 2014
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  4. ^ a b Klaus D. Mörike: Geschichte der Tübinger Anatomie. Franz Steiner Verlag, 1988, S. 30.
  5. ^ Mal:Leopoldina

KilderRediger

  • Biographisches Lexikon der hervorragenden Ärzte, Urban & Schwarzenberg, 1962, vol. 4, s. 121-122.
  • Jöcher's Allgemeine Gelehrten Lexicon, Georg Jöntzen, 1810-1813, vol. 4 (suppl.), col 1014.
  • Nouvelle Biographie Generale], Firmin, Didot Freres, 1852-1866, vol. 34, col 341-342.
  • Allgemeine Deutsche Biographie, Duncker & Humblot, 1967-1971, Opptrykk, vol. 20, s. 687.
  • Michaud Biographie Universelle (2nd Ed.), Delagrabe, 1843-1865, vol. 27, s. 301-302.
  • Rebus Sci. Nat. Med., 1752, 1(part 3), s. 531-538.
  • F. Börner, Nachrichten von dem Vornehmsten Lebensumständen und Schriften Jetzlebender Berühmter Aerzte und Naturforscher, J. C. Meissner, 1749, vol. 1, s. 345-363.