Burchard Mauchart
Burchard David Mauchart (født 19. april 1696 i Marbach am Neckar i Tyskland; død 11. april 1751 i Tübingen) var en württembergsk professor i anatomi og kirurgi ved Universitetet i Tübingen i Tyskland. Han var en pioner innen feltet oftalmologi. I 1748 ble han en av de første som dokumenterte øyesykdommen som nå er kjent som keratokonus. Hans innsats kjenner vi i dag bare gjennom doktoravhandlinger av hans studenter.
| Burchard Mauchart | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. apr. 1696[1] Marbach am Neckar[2] | ||
| Død | 11. apr. 1751 (54 år) Tübingen[3] | ||
| Beskjeftigelse | Øyelege, universitetslærer, lege | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen | ||
| Doktorgrads- veileder | Elias Camerarius | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Burkhard David Mauchart var sønn av stadsfysikus David Mauchart i Marvach am Neckar. Han lærte seg noe kirurgi av faren og dro så til Tübingen hvor han studerte medisin fra 1712 til 1717. Deretter studerte han i Altdorf og Strassburg, så to år i Paris i 1718-1720 under oftalmologen Woolhouse.
Han inngikk i 1722 ekteskap med Beate Mögling (1694–1722), men hun døde etter kort tid, barnløs.
Hoffmedikus rediger
Han promoverte i 1722 i Tübingen til lic.med. og ble hoffmedikus i Stuttgart. Der giftet han med med enken Anna Maria Pfeil (1699–1773), og de fikk syv barn.
Professor rediger
I 1725 ble han ved Johann Gottfried Zellers gormidling außerordentlicher Professor i Tübingen.[4] Han klarte imidlertid ikke å komme til noen forståelse med fakultetsrådet, og til tross for hertugens formelle utnevnelse i 1726 fortsatte han å bo i Stuttgart, og begynte først i 1728 å undervise.
Den 8. desember 1729 ble han promovert til dr.med. og ble i 1731 utnevnt til kongenlig hoffråd og livmedikus. I 1734 ble han opptatt i Leopoldina. Etter Johann Zellers død overtok han dets ordinariat og fortsatte å bo i Stuttgart, for det meste uten å forelese. Derimot ledsaget han for eksempel hertug Karl Alexander under et felttog i Oberrhein der württembergiske styrker kom til innsats i forbindelse med den polske tronfolgekrig. I 1735 flyttet han til Tübingen og oppfylte der sine undervisningsplikter.[4]
Han underviste i anatomi, fysiologi, patologi og kirurgi, og var spesielt opptatt av øyensykdommer. Han utforsket det menneskelige øye anatomisk, og var en høyt ansett ofthalmolog.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121903184, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 23. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Klaus D. Mörike: Geschichte der Tübinger Anatomie. Franz Steiner Verlag, 1988, S. 30.
Kilder rediger
- Biographisches Lexikon der hervorragenden Ärzte, Urban & Schwarzenberg, 1962, vol. 4, s. 121-122.
- Jöcher's Allgemeine Gelehrten Lexicon, Georg Jöntzen, 1810-1813, vol. 4 (suppl.), col 1014.
- Nouvelle Biographie Generale], Firmin, Didot Freres, 1852-1866, vol. 34, col 341-342.
- Allgemeine Deutsche Biographie, Duncker & Humblot, 1967-1971, Opptrykk, vol. 20, s. 687.
- Michaud Biographie Universelle (2nd Ed.), Delagrabe, 1843-1865, vol. 27, s. 301-302.
- Rebus Sci. Nat. Med., 1752, 1(part 3), s. 531-538.
- F. Börner, Nachrichten von dem Vornehmsten Lebensumständen und Schriften Jetzlebender Berühmter Aerzte und Naturforscher, J. C. Meissner, 1749, vol. 1, s. 345-363.