Bruno Pfütze
Språkvask: se litteraturavsnittet |
Bruno Pfütze (1912–1945) var en tysk SS-leder i KZ Auschwitz.
| Bruno Pfütze | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. juli 1912[1] Nerchau | ||
| Død | 1945[2] Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, konsentrasjonsleirvakt, decorative painter | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Det tyske riket[1] | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
Liv
redigerPfütze, som var maler av yrke, meldte seg inn i SS (medlemsnr. [81.491]) i januar 1933 og i NSDAP (medlemsnummer [1.737.180]) den 1. april 1933.[3] Fra 1938 var han medlem av SS-Totenkopfverbände, og etter begynnelsen av andre verdenskrig fra 1940 ble han satt inn i politienhetene i Generalguvernementet.[4]
Mot slutten av 1940 ble Pfütze overført til KZ Auschwitz. Der var han først stedfortredende rapportfører i hovedleiren i KZ Auschwitz. I denne funksjonen deltok han i skytinger av fanger ved den svarte veggen.[5] Fra slutten av februar til mars 1943 var han leirkommandant i «sigøynerleiren Auschwitz» i KZ Auschwitz-Birkenau.[3] Deretter fikk han en utdanning til SS-leder og ble deretter igjen satt inn i KZ Auschwitz.[4] Pfütze ble leirkommandant i SS-Arbeitslager Neu-Dachs og fra mai 1944 også kompanisjef for 4. og 5. SS-vaktskompani i KZ Auschwitz-Monowitz, som ble brukt til å vokte flere av KZs utleirer.[6] Den 9. november 1944 ble Pfütze forfremmet til SS-Obersturmführer.[5]
Etter «evakueringen» av KZ Auschwitz i januar 1945 ble Pfütze i mars 1945 overført som sjef for SS-vaktbataljonen til KZ Mysen i Grini ved Oslo.[4] Der døde Pfütze i 1945[7] antagelig under kamphandlinger.[4]
Litteratur
rediger- Wac Istedetfor Dennomugoborski, Franciszek Piper (Red.anm.)): Auschwitz 1940-1945. Studier av Historien Til Auschwitz konsentrasjons-og utryddelsesleir. Verlag Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau, Oswiecim 1999, 5 bind: i. leirens Struktur og struktur. II. Fangene - vilkår for eksistens, arbeid og død. III. Ødeleggelse. IV. Motstand. V. Epilogue., ISBN 83-85047-76-X.
- Ernst Klee: Auschwitz. Gjerningsmenn, hjelpere, ofre og hva som ble av dem. Et personlig leksikon. S. Fischer, Frankfurt am Main 2013, ISBN 978-3-10-039333-3.
- Auschwitz-Birkenau Statsmuseum i samarbeid med Hotell I nærheten av Documentation And Cultural Center of German Sinti And Roma, Heidelberg: Minnebok: Sinti Og Roma i Konsentrasjonsleiren Auschwitz Birkenau. Saur-Verlag, Munchen u. a-laget 1993, ISBN 3-598-11162-2.
- Wolfgang Benz, Barbara Distel Redaktør (red.anm.)): Terrorens plass. Historien om De Nasjonalsosialistiske konsentrasjonsleirene. Volume 5: Hinzert, Auschwitz, Neuengamme. C. H. Beck, Oslo 2007, ISBN 978-3-406-52965-8.
Referanser
rediger- ^ a b c SS KL Auschwitz Garrison ID r58394417229892,PFTZE[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1073653366, besøkt 30. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Aleksander Lasik: Die Organisationsstruktur des KL Auschwitz. In: Aleksander Lasik, Franciszek Piper, Piotr Setkiewicz, Irena Strzelecka: Auschwitz 1940–1945. Studien zur Geschichte des Konzentrations und Vernichtungslagers Auschwitz. Band I: Aufbau und Struktur des Lagers, Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau, Oświęcim 1999, S. 238.
- ^ a b c d Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau in Zusammenarbeit mit dem Dokumentations- und Kulturzentrum Deutscher Sinti und Roma, Heidelberg: Gedenkbuch: Die Sinti und Roma im Konzentrationslager Auschwitz Birkenau. München u. a. 1993, s. 1660.
- ^ a b Ernst Klee: Auschwitz. Täter, Gehilfen, Opfer und was aus ihnen wurde. Personenlexikon. Frankfurt/M. 2013, ISBN 978-3-10-039333-3, S. 314.
- ^ Andrea Rudorff: Neu-Dachs (Jaworzno) . In: Wolfgang Benz, Barbara Distel (Hrsg.): Der Ort des Terrors. Geschichte der nationalsozialistischen Konzentrationslager. Bd. 5: Hinzert, Auschwitz, Neuengamme. C. H. Beck Verlag, München 2007, S. 285.
- ^ Andrea Rudorff: Neu-Dachs (Jaworzno) . In: Wolfgang Benz, Barbara Distel (Hrsg.): Der Ort des Terrors. Geschichte der nationalsozialistischen Konzentrationslager. Bd. 5: Hinzert, Auschwitz, Neuengamme. C. H. Beck Verlag, München 2007, S. 288.