Brooks Locomotive Works

Brooks Locomotive Works var en amerikansk produsent av blant annet lokomotiver og jernbanevogner i Dunkirk, New York. Selskapet ble stiftet av Horatio Brooks i 1869 og startet produksjonen i lokalene til det nylig nedlagte lokomotivverkstedet til Erie Railway. Fabrikken produserte vogner, lokomotivkomponenter og lokomotiver i alle størrelser fra små smalsporede industrilokomotiver til noen av de største lokomotivene som var på den tiden. I 1901 slo Brooks seg sammen med syv andre lokomotivfabrikker og dannet American Locomotive Company (Alco). Fabrikken bygde over 13 000 lokomotiver før lokomotiv-produksjonen ble lagt ned i 1928. Alco-Brooks Works fortsatte å bygge reserve-deler til lokomotiver, og inngikk etterhvert i Alcos underavdeling Thermal Products Division. I 1962 ble Alco-Brooks Works i Dunkirk lagt ned.

Historie

SOO Line nr. 2645 (ex WC nr. 247) bygd i 1900

Bakgrunn

I 1851 var New York & Erie Railroads (NY&E) linje mellom New York og Dunkirk ferdig. På dette tidspunktet var linjen USAs lengste, og småbyen ved Eriesjøen ble en viktig endestasjon for selskapet. NY&E bygde service-fasiliteter, vognverksted og en lokomotivfabrikk i Dunkirk. Horatio G. Brooks begynte i selskapet i 1851 som ingeniør, men steg fort i gradene og ble til slutt selskapets øverste sjef for mekaniske verksteder og rullende materiell. I 1859 kom selskapet i vanskeligheter, og ble reorganisert som Erie Railway. I 1868 fikk Jay Gould kontroll over selskapet og ble president. Han bestemte at verkstedene i Dunkirk skulle legges ned, og virksomheten samt maskiner og utstyr skulle flyttes til Buffalo. Horatio Brooks innledet forhandlinger med Gould og fikk til en avtale om leie av bygninger og maskiner for å starte vogn- og lokomotivfabrikk i Dunkirk.

1869 - 1901

Monteringshallen hos Brooks Locomotive Works i 1906

Alco-Brooks' lokomotiv nr. 9000 var et monster på 355 tonn med akselrekkefølge 4-12-2 bygd for UP i 1926.

13. november 1869 ble Brooks Locomotive Works stiftet av Horatio Brooks. Hans tidligere arbeidsgiver Erie Railway ble en god kunde hos Brooks - helt fram til fabrikken fusjonerte i Alco. Den første ordren var på 25 lokomotiver og kom fra nettopp Erie Railway. Fabrikkens første lokomotivet ble overlevert allerede i desember 1869, og året etter ble det bygd 27 lokomotiver og omtrent 100 godsvogner (da Erie Railway drev fabrikken var produksjonskapasiteten omtrent ett lokomotiv i måneden). I 1872 gjorde Brooks sin inntreden på det voksende smalspor-markedet i USA.^[1] Dette året var årsproduksjonen 72, og i 1880 ble det bygd 100 lokomotiver ved fabrikken. To år etter var dette tallet doblet til 200. I 1883 kjøpte Brooks hele eiendommen av Erie Railway, og startet umiddelbart å utvide og bygge nye fabrikksbygninger. Da Horatio Brooks døde 20. april 1887, hadde fabrikken over 1 000 ansatte. Svigersønnen Edward H. Nichols ble valgt til president i 1888, og satt inntil han døde i 1892. Etter sølvkrakket i 1893 falt årsproduksjonen fra over 200 til 90 i 1894. Brooks greide ikke å gjenvinne posisjonen de hadde hatt i markedet før krakket, og i 1901 ble de enige om å slå seg sammen med syv andre lokomotivfabrikker og danne American Locomotive Company.

De andre fabrikkene som ble sammenslått i 1901 var:

Alco-Brooks Works

Lokomotiv-produksjonen under navnet Alco-Brooks fortsatte til 1928 da Alco samlet all sin USA-baserte lokomotivproduksjon ved Schenectady Locomotive Works. Fra starten i 1869 og frem til 1928 hadde fabrikken i Dunkirk bygd i alt 13 245 lokomotiver^[2]. Brooks fortsatte å produsere reservedeler og komponenter til lokomotiver, men gikk gradvis over til å bygge spesialtilpassede høytrykkstanker og -rør, samt varmevekslere under navnet Alco Thermal Products Division. Under andre verdenskrig ble fabrikkens støperi og utstyr for tyngre maskinering brukt til å produsere to typer av M1 Long Tom 155mm feltartilleri^[2]. De 800 ansatte var også involvert i produksjon av lokomotiv-komponenter for britiske og russiske allierte gjennom lend-lease-programmet.^[3]

Fabrikkskomplekset

Brooks Locomotive Works omkring 1899.

Brooks Locomotive Works' fabrikkskompleks dekket et areal på litt over 8 hektar og besto av 35 bygninger. Anlegget hadde sitt eget (og Dunkirks første) kullkraftverk som produserte elektrisitet til blant annet traverskranene i fabrikkshallene. De kraftigste elektrokranene i monteringshallen hadde løftekapasitet på 120 tonn, og kunne løfte hele lokomotiver. Fabrikken hadde et ukentlig kullforbruk på omkring 400 tonn til kraftverket og til dampkjeler. Monteringshallen var 77 meter lang, og hadde 16 spor med grav. Flyttbare eksosslanger ledet røyk fra lokomotivene ned i en kulvert og ut. Om vinteren når de støre dørportene måtte holdes lukket, sørget dette for levelige forhold for arbeiderne.

Jernstøperiet var 76 meter langt og 30 meter bredt. Det hadde tre store smelteovner med tilhørende elektriske heiser som matet dem med jern og koks. Videre var det et kjeleverksted med et areal på 4 645 m², maskinverksted, sylinderverksted, snekkerverksted, tankverksted (til tendere) og eget fyrhus der dampkjelene lå. I tillegg hadde kraftverket sin egen bygning.

Kontorbygningen ble reist i 1880-årene og var på tre etasjer. Første etasje var kontorer for administrasjonen, mens andre etasje var for ingeniører og tegnere. Tredje etasje inneholdt klasserom for videreutdanning av arbeidere som hadde ambisjoner om forfremmelse. De som var over 18 år og engelskspråklig kunne delta på kveldsundervisning 3 kvelder i uken (etter først å ha gjort ferdig 10-timers skiftet sitt.^[3]

Bevarte lokomotiver

Bisai Railway nr.1 bygd i 1897.

WP&YR nr. 52 står til forfalls i Skagway.

Listen nedenfor er sortert etter lokomotivets serienummer, og omfatter kun lokomotiver som ble bygd før opprettelsen av American Locomotive Company i 1901.

Serienr.	Akselrekkefølge (Whyte)	Byggeår	Eier(e)	Status
494	2-6-0	1881	U&N nr. 23	Utstilt i Whitehorse, Yukon, Canada
522	2-6-0	1881	KMRy nr. 1	Utstilt i Dawson, Yukon, Canada
567	2-6-0	1881	U&N nr. 37 / WP&YR nr. 52	Utstilt i Skagway, Alaska
1535	2-6-0	1889	Q&TL nr. 1	Utstilt ved Quincy gruver i Hancock, Michigan
2475	2-6-0	1894	Q&TL nr. 3	Lagret ved Huckleberry Railroad i Flint, Michigan
2779	4-4-2	1897	Bisai Railway nr. 1 (Japan)	Utstilt på Meiji-mura museum i Inuyama, Japan
2951	2-8-0	1898	C&S / RGS nr. 74	Utstilt i Boulder, Colorado^[4]
3687	4-6-0	1900	WC nr. 247	Utstilt på Mid-Continent Railway Museum i North Freedom, Wisconsin
3697	2-6-0	1900	IC nr. 3706	Utstilt på Illinois Railway Museum i Union, Illinois
3925	4-6-0	1901	NZR Ub 17	Utstilt i Waitara, New Zealand
4062	2-8-0	1901	LS&MS nr. 780	Forlatt i Maine North Woods, Maine

Tidslinje

Fabrikantplate fra Brooks Locomotive Works

1869: Brooks Locomotive Works ble stiftet
1874: Finanskrisen i 1873 førte til rekordlav årsproduksjon på 6 lokomotiver^[2]
1883: Brooks kjøpte fabrikksbygningen og tomt, og startet bygging av nye produksjonslokaler.
1884: Lokomotiv nr. 1000 overlevert
1887: Grunnleggeren Horatio Brooks døde
1897: Lokomotiv nr. 3000 overlevert
1900: Brooks Locomotive Works var delstaten New Yorks femte største produksjonsbedrift.
1901: Fusjonerte med 7 andre lokomotivfabrikker og dannet Alco. Produksjonsrekord med 382 lokomotiver^[2]
1934: Fabrikken ble underlagt Alco Thermal Products Division
1962: Alco-Brooks Works i Dunkirk nedlagt