Schenectady Locomotive Works
Schenectady Locomotive Works var en amerikansk lokomotiv-fabrikk i byen Schenectady i delstaten New York, USA. Fabrikken ble grunnlagt i 1848, og var i drift til 1969. I 1901 slo selskapet seg sammen med syv andre lokomotivfabrikanter og dannet American Locomotive Company (Alco). Schenectady ble valgt som hovedkvarter for Alco. På slutten av 1920-tallet var Schenectady den eneste av Alcos fabrikker i USA som fortsatt bygde lokomotiver (i tillegg til Montreal Locomotive Works i Canada). I likhet med de andre damplokomotivfabrikantene ble overgangen til diesellokomotiver begynnelsen på slutten for Alco. I juni 1948 ble det siste damplokomotivet ferdigstilt ved Alcos Schenectady Locomotive Works. I 1969 ble de siste diesel-lokomotivene levert, og lokomotivfabrikken i Schenectady ble lagt ned etter 121 års drift.
Historie rediger
Bakgrunn rediger
I 1831 åpnet selskapet Mohawk & Hudson Railroad sin dampdrevne jernbanelinje fra elven Hudson ved Albany til Schenectady ved Eriekanalen som ble åpnet i 1825. Året etter åpnet Saratoga & Schenectady Railroad sin linje, fulgt av Utica & Schenectady Railroad i 1836. I 1843 ankom den fjerde jernbanen byen: Troy & Schenectady Railroad. Schenectady var blitt et viktig jernbaneknutepunkt i delstaten New York, og sammen med andre av byens innbyggere begynte Platt Potter og John Ellis å undersøke muligheten for å etablere en lokomotivfabrikk her. I 1847 kontaktet de brødrene Norris som hadde opparbeidet seg et rykte som dyktige lokomotiv-konstruktører og -byggere i Philadelphia. Norris-brødrene sa seg villige til å investere tid og penger i prosjektet, og i begynnelsen av januar 1848 ble nødvendig kapital skaffet til veie blant Schenectadys prominente borgere.
Schenectady Locomotive Engine Manufactory rediger
20. januar 1848 ble selskapet formelt stiftet som Schenectady Locomotive Engine Manufactory, selv om det noen ganger ble omtalt som Norris Locomotive Works. Fabrikken ble ledet av Edward Norris i samarbeid med to av brødrene hans: William og Septimus (i alt 6 av de 9 Norris-brødrene var på et eller annet tidspunkt involvert i lokomotiv-bygging). Det første lokomotivet «Lightning» ble overlevert Utica & Schenectady Railroad tidlig i 1849. Prisen er ukjent, men de neste lokomotivene bygd av fabrikken lå i gjennomsnitt på 7 500 dollar. «Lightning» var forut for sin tid, men det lettbygde sporet greide ikke belastningen fra det sterke og tunge lokomotivet. Kjelen hadde også problemer med å holde oppe dampen. Lokomotivet ble til slutt tatt ut av drift for å hindre at det hamret i stykker skinnegangen. Bestillinger på nye lokomotiver uteble, og i 1850 bestemte Norris-brødrene seg for å gi opp hele prosjektet og reiste fra byen. Fabrikken ble etter dette liggende stille i nesten ett år.
Schenectady Locomotive Works rediger
24. mars 1851 ble fabrikken kjøpt opp av det nystiftede selskapet Schenectady Locomotive Works. Bakmennene var stort sett de samme som hadde vært pådrivere for oppstarten av det opprinnelige selskapet. Den største aksjonæren var John Ellis som også ble president - selv om han ikke hadde noen erfaring med lokomotiv-bygging fra før. Før året var omme hadde fabrikken overlevert 5 lokomotiver til forskjellige jernbaner i USA. I 1852 ble William McQueen ansatt som sjefsingeniør, og fikk snart ry for å være en dyktig konstruktør. Fabrikken opplevde gode tider, og produksjonen økte jevnt og trutt helt til Finanskrisen i 1857 slo inn. I 1858 ble det bygd bare to lokomotiver, og i 1859 var fabrikken stengt i deler av året med bare fire lokomotiver ferdigbygd. I april 1861 brøt den amerikanske borgerkrigen ut, og i juli samme år reorganiserte Ellis fabrikken i et nystiftet selskap (med samme navn). John Ellis fortsatte som president, og like etter reorganiseringen tok han en dristig avgjørelse om å begynne å bygge lokomotiver selv om fabrikken ikke hadde noen bestillinger inne. Satsingen betalte seg noen måneder senere da de føderale myndighetene trengte jernbanen til transport av soldater og annet krigsmateriell, og kjøpte nærmest alle lokomotiver de kom over. Prisene var gode, og fabrikken produserte for fullt under borgerkrigens første år. I årene 1861 til 1863 bygde Schenectady-fabrikken 84 lokomotiver - alle på oppdrag fra myndighetene. Den høye aktiviteten i krigsårene sørget for at selskapet fikk økonomiske muskler til å ekspandere og investere i utvikling, bygninger og maskiner i årene etter fredsavtalen.
I 1864 døde John Ellis og overlot styringen til sønnen John C. Ellis. Schenectady Locomotive Works var nærmest blitt en familiebedrift der Ellis-familien satt med aksjemajoriteten og presidentskapet. Sommeren 1866 ble hovedbygningen ødelagt av brann, og på vårparten i 1869 ble fabrikken oversvømt da elven Mohawk gikk over sine bredder. Det hindret ikke at lokomotivet «Jupiter» ble overlevert Central Pacific Railroad i mai samme år. Dette lokomotivet skulle få stjernestatus ved Promontory Summit i Utah da det deltok i «golden spike»-seremonien som markerte fullførelsen av den første transkontinentale jernbanen. I 1872 hadde fabrikken omtrent 800 ansatte, og årsproduksjonen var på 98 lokomotiver. Året etter ble det bygd 108 stykker, men så kom det nedgangstider igjen, og antall lokomotiver bygd i 1874 var bare ni. 1875 var ikke stort bedre, og i 1876 holdt fabrikken stengt i deler av året. I 1878 trakk John C. Ellis seg som president, og broren Charles G. Ellis tok over. Aktiviteten tok seg opp igjen, og i 1880 var arbeidsstokken passert 1000 og årsproduksjonen var på 175 lokomotiver. I 1882 ble Albert J. Pitkin ansatt som sjefstegner. Han hadde erfaring fra Baldwin Locomotive Works i Philadelphia, og bidro til at Schenectadys lokomotiver ble større og tyngre. Han introduserte tosylidrede compound-lokomotiver som var mer økonomiske i drift enn vanlige ett-trinns ekspanderende maskiner. I 1891 døde Charles G. Ellis, og broren Edward tok over presidentstolen. Etter sølvkrakket i 1893 var produksjonen i 1894 nede i 56 lokomotiver, men tok seg snart opp igjen, og årsproduksjonen i 1900 var 417.
American Locomotive Company rediger
24. juni 1901 ble Schenectady Locomotive Works slått sammen med syv andre lokomotivfabrikanter til American Locomotive Company (forkortelsen «Alco» var uoffisiell frem til 1956 da selskapet skiftet navn til Alco Products). Fabrikken i Schenectady var den største og viktigste i Alco, og betegnes som American Locomotive Company - Schenectady Works.
De andre fabrikkene som ble sammenslått i 1901 var:
- Brooks Locomotive Works i Dunkirk, New York
- Cooke Locomotive & Machine Company i Paterson, New Jersey
- Dickson Manufacturing Company i Scranton, Pennsylvania
- Manchester Locomotive Works i Manchester, New Hampshire
- Pittsburgh Locomotive & Car Works i Allegheny, Pennsylvania
- Rhode Island Locomotive Works i Providence, Rhode Island
- Richmond Locomotive & Machine Works i Richmond, Virginia
I 1904 kjøpte Alco den kanadiske fabrikken Locomotive & Machine Company of Montreal (som navnet antyder, beliggende i Montréal) og gjorde den til et datterselskap (omdøpt Montreal Locomotive Works i 1908). i 1905 ble Rogers Locomotive Works i Paterson, New Jersey den siste av de større lokomotivfabrikantene som slo seg sammen i Alco-konsernet.
Årene 1901 til 1910 var damplokomotivenes gullalder med anslagsvis over 6 000 lokomotiver bygd i 1905 (totalt i USA). I disse årene produserte alle fabrikkene i Alco-konsernet for fullt. Etter første verdenskrig begynte imidlertid privatbilismen, bussruter og lastebiler å ta over mer og mer av trafikken som før gikk på jernbane. Etterspørselen etter lokomotiver falt, og Alco måtte redusere kapasiteten ved å avvikle lokomotiv-byggingen ved flere av fabrikkene. I 1928 la Brooks Locomotive Works ned lokomotiv-produksjonen, og etter dette var Schenectady Works den eneste av konsernets USA-baserte fabrikker som fortsatte å bygge lokomotiver (i tillegg til Montreal Locomotive Works i Canada).
Andre verdenskrig rediger
Under andre verdenskrig produserte fabrikken i Schenectady krigsmateriell for USAs væpnede styrker. Allerede 23. november 1940 (over ett år før angrepet på Pearl Harbor) fikk Alco kontrakt på å bygge middels tunge stridsvogner for USAs hær. De første vellykkede stridsvognene av typen M3 General Lee ble levert i april 1941. Alco tok også på seg oppgaven med å utvikle en selvgående panservernkanon, og på bare 19 dager hadde fabrikken i Schenectady designet og bygd den første av totalt 3 314[1] M7 Priest. Som bidrag til krigsinnsatsen produserte fabrikken også stridsvogner av typen M4 Sherman, i tillegg til 1 086 damplokomotiver og 157 diesellokomotiver. Totalt bygde Alcos fabrikk i Schenectady omkring 6 000 stridsvogner i løpet av krigen.[2] Under andre verdenskrig økte produktiviteten ved Alcos Schenectady Locomotive Works med hele 1 800 %[1]. Mellom 1941 og 1944 rakk fabrikken i Schenectady også å bygge 25 eksemplarer av det som regnes som et av verdens største damplokomotiv: Union Pacifics 4-8-8-4 Big Boy.
Fra damp til diesel rediger
Alco var blant de første lokomotivfabrikantene som kunne tilby diesellokomotiver i USA. Allerede i 1934 hadde selskapets en 73 % markedsandel på diesellokomotiver i Amerika. I 1935 var markedsandelen økt til 83%, men dette året kom en ny fabrikant på banen med en ny og moderne fabrikk: General Motors Electro Motive Corporation (EMC) - kjent som Electro Motive Division (EMD) etter 1940. Året etter (1936) hadde Alcos markedsandel falt til 23%. Ledelsen i Alco holdt fast på forestillingen om at diesellokomotiver aldri fullt ut ville kunne erstatte damplokomotiver. Ved slutten av 1930-tallet hadde EMD skaffet seg et solid forsprang på diesellokomotiv-teknologi og -markedsandeler, et forsprang Alco aldri greide å ta igjen. I juli 1964 ble Alco oppkjøpt av Worthington Corporation, som i sin tur fusjonerte med Studebaker Corporation i november 1967. Derald H Ruttenberg - den nyvalgte presidenten i Studebaker-Worthington - besluttet i januar 1969 å avvikle ulønnsomme underavdelinger i konsernet, og Alco Products' fabrikk i Schenectady var en av de første som ble nedlagt.[3].
Bevarte lokomotiver rediger
Listen nedenfor er sortert etter lokomotivets serienummer, og omfatter kun lokomotiver som ble bygd før opprettelsen av American Locomotive Company i 1901.
| Serienr. | Akselrekkefølge (Whyte) |
Byggeår | Eier(e) | Status |
|---|---|---|---|---|
| 2409 | 0-6-0 | 1887 | OHT nr. 2 | Utstilt i Los Angeles, California |
| 3114 | 2-8-0 | 1890 | SR nr. 154 | Operativ i Knoxville, Tennessee |
| 4552 | 4-6-0 | 1897 | IHB nr. 15 | Forlatt i skogen i Maine North Woods, Maine |
| 4807 | 4-8-0 | 1898 | SP nr. 2914 | Utstilt på Kern County Museum i Bakersfield, California |
| 5007 | 4-6-0 | 1899 | F&CC / RGS nr. 20 | 2022: I operativ stand (ved Colorado Railroad Museum) |
| 5103 | 2-6-0 | 1899 | Acadia Coal Company nr. 42 | Lagret ved Museum of Industry i Stellarton, Canada |
| 5129 | 2-8-0 | 1899 | NP nr. 25 | Utstilt ved Civic Center i Butte, Montana |
| 5613 | 4-4-2 | 1900 | CNW nr. 1015 | Utstilt ved National Museum of Transport i Kirkwood, Missouri |
| 5680 | 2-6-0 | 1900 | SP nr. 1629 | Utstilt på jernbanestasjonen i Newhall, California |
| 5683 | 2-6-0 | 1900 | SP nr. 1673 | Utstilt ved Southern Arizona Transportation Museum i Tucson, Arizona |
Tidslinje rediger
- 1848: Schenectady Locomotive Engine Manufactory etablert.
- 1849: Første lokomotiv - «Lightning» overlevert.
- 1851: Reorganisert som Schenectady Locomotive Works.
- 1880: Over ett tusen ansatte.
- 1901: Sammenslått med syv andre lokomotivfabrikker og dannet American Locomotive Company (Alco).
- 1923: Alcos første eksperimentelle diesellokomotiv bygd.
- 1928: Schenectady Works ble den eneste av Alcos USA-avdelinger som fortsatte med lokomotiv-bygging.
- 1948: Siste damplokomotiv overlevert.
- 1956: Selskapets navn endret til Alco Products.
- 1964: Alco oppkjøpt av Worthington Corporation.
- 1967: Worthington fusjonerte med Studebaker og dannet Studebaker-Worthington.
- 1969: Fabrikken i Schenectady nedlagt.
Referanser rediger
- ^ a b GoogleNews: Schenectady Gazette 18. september 1946 (side 25) Besøkt 9. januar 2014
- ^ National WWII Museum: American Locomotive Company Besøkt 9. januar 2014
- ^ UtahRails: Alco Versus EMD. Om Alcos undergang da diesel overtok for damp. Skrevet av Albert Churella, 1995. Besøkt 9. januar 2014
Kilder rediger
- Archive.org: Growing with Schenectady...American Locomotive Company (utgitt 1948). Besøkt 9. januar 2014
- Brian Solomon: Alco Locomotives (utgitt 2009). ISBN 978-0-7603-3338-9
Eksterne lenker rediger
- (en) Schenectady locomotives – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
