Brigitte Mohnhaupt
Brigitte Margret Ida Mohnhaupt (født 24. juni 1949 i Rheinberg, Nordrhein-Westfalen) var fra 1971 medlem av den venstreekstreme terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (RAF). Hun satt i fengsel fra 1972 til 1977. Etter løslatelsen ble hun et av de ledende medlemmene av «den andre generasjonen» RAF-medlemmer og spilte en sentral rolle i planlegningen og gjennomføringen av en rekke terroraksjoner «den tyske høsten» i 1977. I 1982 ble hun arrestert og i 1985 dømt til fem ganger livsvarig pluss femten års fengsel for bl.a. ni drap og en rekke drapsforsøk. Etter at hun hadde tilbragt til sammen 29 år i fengsel bestemte en domstol i 2007 at hun skulle løslates på prøve. Hun ble løslatt natt til søndag 25. mars.
| Brigitte Mohnhaupt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juni 1949 (74 år)Rheinberg | ||
| Beskjeftigelse | Politisk aktivist, journalist | ||
| Ektefelle | Rolf Heißler (1968–1970)[1] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Rote Armee Fraktion (1971–1982) | ||
Bakgrunn rediger
Mohnhaupt kom fra borgerlige forhold og vokste opp som alenebarn i Rheinberg. Etter at foreldrene ble skilt i 1960 ble hun boende hos sin mor. Hun var ifølge en tidligere lærer en intelligent, men ikke spesielt flittig eller interessert elev.[2] I 1967 avsluttet hun gymnaset i Bruchsal. Etter gymnaset ville Mohnhaupt bli journalist, og ble innskrevet ved det filosofiske fakultet ved Ludwig-Maximilians-Universität München. I studietiden i München knyttet hun trolig sine første kontakter til terroristmiljøet. I 1968 ble hun gift med Rolf Heißler, som senere også ble medlem av RAF. De ble skilt etter to år.
Aktivitet i RAF rediger
I løpet av 1971 sluttet hun seg til RAF og deltok bl.a. i å skaffe våpen og logistikk. Den 9. juni 1972 ble hun arrestert i Berlin og dømt til fire års og åtte måneders fengsel for deltagelse i en kriminell organisasjon, legemsbeskadigelse og ulovlig våpenbesittelse. På grunn av et angrep på en fengselsbetjent fikk hun en tilleggsstraff på to måneders fengsel, og måtte sone straffen i sin helhet. De siste månedene av straffen sonet hun i høysikkerhetsavdelingen i Stammheim-fengselet sammen med medlemmer av den første RAF-generasjonen. Medlemmene av «den første generasjonen» skal ha instruert henne til å organisere RAF på nytt etter løslatelsen.
En melding som Gudrun Ensslin forsøkte å få smuglet ut av fengselet i 1973, og som oppgir dekknavnene på de viktigste RAF-fangene, kan tyde på at Mohnhaupt allerede tilhørte den utvidede kjernen i «den første generasjonen».[3]
Antagelsen blir styrket av Mohnhaupts opptreden 22. juli 1976 da hun vitnet under rettssaken mot Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe. Hun erklærte da at hun bare ville svare på spørsmål fra RAF-medlemmenes egne advokater, fordi «for forholdet mellom oss og domstolen, justisvesenet, riksadvokaten, er det presise begrepet 'krig'». Hun rettferdiggjorde samtidig angrepene på amerikanske installasjoner i mai 1972 og drapene på fire amerikanske soldater, og begrunnet det med at Vest-Tyskland var en «amerikansk koloni» og «undersentrum for den amerikanske imperialismen».[4]
Etter at hun ble løslatt 6. februar 1977 tok hun kontakt med andre RAF-medlemmer, bl.a. Christian Klar, og inntok en lederrolle blant den andre RAF-generasjonen. Hun deltok i planlegningen av en aksjon kalt «Offensive 77», som hadde som mål å presse myndighetene til å løslate de fengslede RAF-medlemmene fra «den første generasjonen». 7. april 1977 deltok Mohnhaupt i attentatet mot riksadvokat Siegfried Buback og 30. juli samme år i drapet på banksjefen Jürgen Ponto i Taunus. Hvem av RAF-medlemmene som avfyrte de dødelige skuddene er ikke oppklart. Disse attentatene markerte begynnelsen på «den tyske høsten». Mohnhaupt spilte en ledende rolle i bortføringen og drapet på arbeidsgiver- og industripresident Hanns-Martin Schleyer.
Den 11. mai 1978 ble hun arrestert i Jugoslavia sammen med Sieglinde Hofmann, Rolf Klemens Wagner og Peter-Jürgen Boock. Jugoslavia krevde at Vest-Tyskland utleverte åtte eksilkroater til kommunistregimet i bytte mot terroristene, men dette avviste den tyske regjeringen. Som hevn ble terroristene løslatt av jugoslaviske myndigheter den 17. november samme år.[5] 15. september 1981 deltok Mohnhaupt i et attentat på den amerikanske generalen Frederick Kroesen, som ble alvorlig skadet.
Arrestasjon og dom rediger
Den 11. november 1982 ble Brigitte Mohnhaupt arrestert da hun oppsøkte et av RAFs våpendepoter i en skog ved Heusenstamm. Arrestasjonen skjedde fordi depotet ble overvåket av politiet.
2. april 1985 ble hun dømt av Oberlandesgericht Stuttgart for de ni drapene i 1977, drapsforsøk på Frederick Kroesen og hans tre ledsagere og drapsforsøk på minst fem statsadvokater, til en fengselsstraff på fem ganger livsvarig pluss femten år.[6]
Som følge av en lovendring ble hennes opprinnelige straff etter beslutning fra Bundesgerichtshof (føderal høyesterett) slått sammen til en livsvarig fengselsstraff den 16. juli 1986.
Brigitte Mohnhaupt sonet de 22 siste årene av straffen i Justizvollzugsanstalt Aichach i Bayern.
Prøveløslatelse rediger
Den 12. februar 2007 bestemte Oberlandesgericht Stuttgart at den da 57-årige Mohnhaupt den 27. mars skulle bli løslatt med en prøvetid på fem år, etter å ha søkt om løslatelse etter å ha sonet minste fastsatt soningstid etter tysk lov. Hun ble løslatt allerede natt til søndag 25. mars, og hentet av slektninger. Offentligheten ble informert om løslatelsen noen timer senere. Hun har til sammen tilbragt 29 år i fengsel.
I den offentlige diskusjonen om prøveløslatelse markerte Hessens innenriksminister Bouffier, partiet CSU, spesielt CSUs generalsekretær Söder og Bayerns innenriksminister Beckstein, CDU/CSU-fraksjonens leder Kauder og pårørende etter RAFs ofre, bl.a. Hanns-Martin Schleyers enke, seg som motstandere av at Mohnhaupt skulle løslates. Noen politikere krevde at Mohnhaupt skulle ta avstand fra og beklage sine handlinger, og bidra til en fullstendig oppklaring av dem, før en løslatelse kunne komme på tale. Beckstein mente at «på grunn av Mohnhaupts taushet finnes det fremdeles uoppdagede RAF-mordere, som ikke er stilt til ansvar for sine skrekkelige gjerninger». Andre mente at kriminalomsorgens prosesser måtte få gå sin vanlige gang. SPD-politikeren Klaus Uwe Benneter understreket at Mohnhaupt ikke er noen politisk fange og at «hun må behandles som en kriminell».
I populærkultur rediger
I filmen Baader-Meinhof (2008) spilles hun av Nadja Uhl.
Referanser rediger
- ^ www.rafinfo.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.dw-world.de/dw/article/0,2144,2345424,00.html
- ^ http://www.bundesarchiv.de/aktuelles/aus_dem_archiv/galerie/00166/index.html?index=0&id=0&nr=1# Arkivert 4. mai 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Pieter Bakker Schut: Stammheim
- ^ Peter Wivel (2007). Baader Meinhof : 30 år med tysk terror (dansk). Danmark: Politikens forlag. s. 240. ISBN 978-87-567-8477-1.
- ^ Urteil des Oberlandesgerichts Stuttgart vom 2. April 1985, Aktenzeichen 5-1 StE 1/83