Åpne hovedmenyen
Jan-Carl Raspe
Født24. juli 1944
Østerrike Seefeld in Tirol
Død18. oktober 1977 (33 år)
Tyskland Stuttgart
Selvmord
Gravlagt Dornhaldenfriedhof
Beskjeftigelse Medlem av Rote Armee Fraktion
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Sozialistischer Deutscher Studentenbund, Rote Armee Fraktion

Andreas Baaders, Gudrun Ensslins og Jan-Carl Raspes felles gravstein på kirkegården Dornhalden i Stuttgart-Degerloch.

Jan-Carl Raspe (født 24. juli 1944 i Seefeld in Tirol i Det tyske rike i Østerrike-delen, død 18. oktober 1977 i Stuttgart i Vest-Tyskland) var en av de ledende skikkelsene i den tyske terrorbevegelsen Rote Armee Fraktion.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Raspe vokste opp i Øst-Berlin, men befant seg i Vest-Berlin da grensen ble stengt 13. august 1961 og Berlinmuren ble reist. Han ble boende der hos en onkel og tante. I 1963 tok han abitur (en avsluttende eksamen tilsvarende examen artium) i Vest-Berlin. Han studerte deretter først kjemi, senere sosiologi ved Freie Universität Berlin. I 1967 ble han medlem av den venstreradikale studentorganisasjonen Sozialistischer Deutscher Studentenbund. Senere fullførte han studiene og ble kjæreste med Marianne Herzog,[1] som var en venninne av Ulrike Meinhof.

Rote Armee FraktionRediger

I 1970 ble Raspes og Herzogs leilighet tilholdssted for gruppen som skulle bli Rote Armee Fraktion. Raspe hadde den tekniske kunnskapen til å fremstille bomber, og laget dem som ble brukt under anslagene i 1972. Han deltok også i bankran.

Raspe ble sammen med Andreas Baader og Holger Meins arrestert 1. juni 1972 i Frankfurt am Main etter en skuddveksling. 21. mai 1975 ble han kjent skyldig i 192 kriminelle handlinger og dømt til livsvarig fengsel.

Gjennom en gisselaksjon ved den vesttyske ambassaden i Stockholm i 1975, samt bortføringen av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer og den parallelle kapringen av Landshut i 1977, forsøkte RAF og en palestinsk organisasjon å presse den tyske regjeringen til å løslate Baader, Raspe og andre terrorister fra fengsel. Regjeringen, som var ledet av Helmut Schmidt, valgte å ikke gi etter for kravene.[2] [3]

Raspe ble om morgenen 18. oktober 1977 funnet med skuddsår i hodet i Stammheim-fengselet, etter å ha skudd seg selv med en pistol. Han døde sammen dag av skadene. Samme morgen ble også RAF-lederne Andreas Baader og Gudrun Ensslin funnet døde i sine respektive fengselsceller. Den 9. mai året før hadde også Ulrike Meinhof blitt funnet død i fengselet.

På slutten av 1960-tallet hadde Raspe angivelig et seksuelt forhold til den norske presten Øyvind Foss mens de begge var studenter i Berlin. Foss fortalte om sine opplevelser med Raspe i boken Jeg elsket en terrorist. Et oppgjør med Baader-Meinhof. Denne boken fikk stor oppmerksomhet i Norge da den kom ut i 1981.[4]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Becker, Jillian (1978). Hitlers barn. Oslo: Dreyer. s. 160-161. ISBN 8209016539. 
  2. ^ Stefan Aust (2008). The Baader Meinhof Complex (engelsk). London: The Bodley Head. ISBN 978-1-847-92045-4. 
  3. ^ Hermann, Kai (1978). 45 døgn som rystet verden. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203095410. 
  4. ^ Dypvik, Astrid (22. oktober 2007). «Mannen som elska ein terrorist». Klassekampen. Besøkt 13. mars 2019.