Brandbu prestegjeld

Brandbu prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hadeland og Land prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Brandbu kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Nes kirke.

Nes kirke (Gran)

Brandbu prestegjeld og dets sogn er nå en del av Brandbu kirkelige fellesråd underlagt Hadeland og Land prosti.

Historikk

rediger

Brandabúi sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Brandbu antas å være lagt under Jevnaker i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

Ved kgl.res. av 2. januar 1897, ble Brandbu og Tingelstad sokn utskilt fra Gran prestegjeld og opprettet som Brandbu prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1897.[4]

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[5]

Kirkesogn

rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[6]

Referanser

rediger
  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1902). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 141. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 46. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Prestegjeld og sogn i Oppland, arkivverket.no
  5. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
  6. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
Autoritetsdata