Bråstad gruver
Bråstad gruver ligger om lag 4 km nordvest for Arendal sentrum, nær handelssenteret Stoa; området lå før 1993 i Øyestad kommune. Gruvene har navn etter gården Bråstad som lenge ble drevet sammen med gruvene som en såkalt «gruvegård».
Bråstad gruver var den jerngruve i Arendalsfeltet med lengst drift.[1] De ble opprettet på 1600-tallet, og hadde stor drift omkring år 1800, men ble stengt i 1870-årene. Da var de flest norske jernverkene allerede nedlagt.
Med stigende malmpriser sikret Ulrik Fredrik Gyldenløve seg eiendomsretten til Bråstad gård og gruvene der. I 1693 fikk han også oppnevnt en kommisjon som avgjorde at gruveeiere rundt Arendal skulle avstå sine gruver til ham, og de som fikk drifte gruvene videre, hadde forbud mot å selge malm til noen før Fritzøe jernverk (som ble kontrollert av Gyldenløve) hadde fått dekket sitt behov. I realiteten dikterte Gyldenløve kommisjonens arbeid.[2]
Sommeren 1798 besøkte bergmestrene Christian Ancher Collett og Peter Petersen Arendalsfeltet på vegne av Rentekammeret i København for å inspisere Sør-Norges jernverk og gruvedrift: «Det falder os tungt at beskrive den slette Tilstand i hvilken samtlige disse Gruver befandtes», drevet på «en høist enfoldig og for Vedkommende Ejere skadelig Maade». Bråstad gruver brøt malm av høy kvalitet, men det ble drevet rovdrift på ressursene av lokale bønder som var ukjent med gruvedrift og sikkerhetsmessige foranstaltninger. Straks gruven hadde nådd en viss dybde, styrtet den sammen. Dette var hendt med 18 av gruveåpningene på Bråstad, og for Petersen som var bestyrer for Fritzøe verk, var dette et sviende tap.[3]
Hovedgruvene på Bråstad heter Gyldenløve og Antoinette[4] og ligger vest for jernbanen. De andre gruvene ligger øst for jernbanen og ble nedlagt seinest i 1840-årene. Flere hestevandringer er bevart ved gruvene. Noen av gruvene er fylt med betongavfall, andre er fylt med søppel.[5]
Den første driftsperioden var i 1650-1882 for Fritzøe jernverk. I 1906-07 var det prøvedrift i Gyldenløve-Antoinette gruver for A/S Malmexport. I 1916-21 var der drift i Gyldenløve og Antoinette gruver for A/S Braastad Jerngruber. I 1941 var der tilfeldig drift. I 1952-75 var der drift for Christiania Spigerverk.[6]
Referanser rediger
- ^ «Gull, gråstein og grums 3». gruve.info. Besøkt 20. oktober 2017.
- ^ Gunnar Molden: «Gyldenløves gruver», Kuben (Arendal)
- ^ Gunnar Molden: «En tilstandsrapport fra Arendals-gruvene i 1798/99», 12. januar 2015
- ^ Kart over gruvene Gyldenløve og Antoinette
- ^ Vogt, Johan Herman Lie (1908). Norges Jernmalmforekomster. s. 157.
- ^ «Kulturminnesoek». Besøkt 20.10.2017.
Litteratur rediger
- J.H.L. Vogt, Norges Jernmalmforekomster, Christiania 1908 Norges geologiske undersøkelse, 51
- J.H.L. Vogt, De gamle norske jernverk, Christiania 1908 Norges geologiske undersøkelse, 46
- Molden Gunnar, Simonsen, Jan Henrik: Jerngruvedrift i Arendalsfeltet, Økomuseum Skagerak 1994 ISBN 8291342040