Boris Vjatsjeslavitsj
Boris Vjatsjeslavitsj (russisk: Борис Вячеславич, dødt ca 1054?, død 3. oktober 1078) var fyrste av Tsjernigov i åtte dager i 1077. Han var sønn av Vjatsjeslav Jaroslavitsj, fyrste av Smolensk. Etter farens død i 1057, ble barnet Boris nektet sin arv. Han døde i kamp mot sine onkler - fyrst Vsevolod Jaroslavitsj av Chernigov og storfyrst Izjaslav Jaroslavitsj av Kyiv, den 3. oktober 1078.
| Boris Vjatsjeslavitsj | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1054 | ||
| Død | 3. okt. 1078 Nizhatyna nyva | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Far | Vjatsjeslav Jaroslavytsj | ||
| Mor | Oda av Stade (hypotetisk) | ||
| Nasjonalitet | Kyivriket | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerBoris var sønn av Vjatsjeslav Jaroslavitsj, fyrsten av Smolensk, en yngre sønn av Jaroslav den vise, storfyrsten av Kyiv.[1] Ifølge historikeren Martin Dimnik, Boris var han bare barnet da faren døde i 1057.[2] Boris ble en izgoi - et medlem av Rurik-dynastiet som var uten herskerrett - etter farens død, ettersom hans onkel Igor Jaroslavitsj etterfulgte hans var i Smolensk.[3] Boris' oppgitt nære relasjon til sine fettere Oleg Svjatoslavitsj og Roman Svjatoslavitsj synes å peke mot at deres far, fyrst Svjatoslav Jaroslavitsj av Tsjernigov tilfredsstilte Boris på en eller annen måte, som ved å gi ham en by,[4] ifølge Martin.
I Tsjernigov
rediger.jpg)
Ved Svjatoslav Jaroslavitsj' død i 1077 brøt det ut en bitter rivalisering mellom brødrene Vsevolod Jaroslavitsj og Izjaslav Jaroslavitsj om tronfølgen i [Kyiv.[5] Vsevolod dro fra Tsjernigov i retning Izjaslav, som hadde lagt ut på et hærtog mot Kyiv.[5] Boris benyttet seg av onkelens fravær og grep kontrollen i Tsjernigov.[6] Han klarte bare å holde seg ved makten der i åtte dager, og måtte så flykte til Tmutarakan da han hørte at Vsevolods kom tilbake.[6]
I Tmutarakan
redigerI Tmutarakan ble Boris tatt i mot av sin nevø, fyrst Roman Svjatoslavitsj.[6] De to fikk snart følge av Romans bror Oleg, som var blitt bortvist av sine onkler fra fyrstedømmet Vladimir.[7] Boris og Oleg allierte seg med kumanene og angrep Vsevolod på elven Sozh, beseiret hans hær i et blodig slag, og erobret Tsjernigov den 25. august 1078.[8][9] Snart kunne Vsevolod og Izjaslav mønste en ny hær ved hjelp av sine sønner, og la i vei mot Tsjernigov.[10]
Boris og Oleg hadde allerede forlatt byen da Vsevolod og Izjaslav var kommet nær, men Tsjernigovs borgere stengte byportene og forberedte seg på beleiring.[10] Angriperne brente ned byens ytre deler og ventet å rykke videre frem, men fikk så høre at Oleg og Boris var på vei for å unnsette byen.[10] Oleg prøvde å overbevise sin slektning Boris om ikke å konfrontere de fire fyrstene, men Boris tok opp kampen.[11] Boris døde i et vilt slag «et sted nær en landsby på Nezjata-engene»[12] den 3. oktober, ifølge den russiske krønike.[13]
Referanser
rediger- ^ Dimnik 1994, s. 42, Table 1.
- ^ Dimnik 1994, s. 42–43.
- ^ Dimnik 1994, s. 43, 96.
- ^ Dimnik 1994, s. 96.
- ^ a b Dimnik 1994, s. 137.
- ^ a b c Dimnik 1994, s. 135.
- ^ Dimnik 1994, s. 140, 142.
- ^ Dimnik 1994, s. 147.
- ^ Franklin & Shepard 1996, s. 260.
- ^ a b c Dimnik 1994, s. 149.
- ^ Dimnik 1994, s. 149–150.
- ^ Russian Primary Chronicle (year 6586), p. 166.
- ^ Dimnik 1994, s. 150.
Kilder
rediger- Dimnik, Martin (1994). The Dynasty of Chernigov, 1054–1146. Pontifical Institute of Mediaeval Studies. ISBN 0-88844-116-9.
- Franklin, Simon; Shepard, Jonathan (1996). The Emergence of Rus 750–1200. Longman. ISBN 0-582-49091X.
- The Russian Primary Chronicle: Laurentian Text (Translated and edited by Samuel Hazzard Cross and Olgerd P. Sherbowitz-Wetzor) (1953). Medieval Academy of America. ISBN 978-0-915651-32-0.
Eksterne lenker
rediger