Sylinderdiameter

Sylinderdiameter eller boring er den innvendige diameteren av en sylinder i en stempelmotor. Sammen med slaglengden bestemmer sylinderdiameteren størrelsen (volumet) til en motorsylinder. Stempeldiameteren er marginalt mindre enn sylinderdiameteren for å muliggjøre bevegelse av stempelet i det sylinderformede hulrommet. Siden stemplene i forbrenningsmotorer ikke har helt sirkulære tverrsnitt, avhenger stempeldiameteren også av måleretningen. Både sylinderdiameter og stempeldiameter angis oftest i millimeter (mm) eller centimeter (cm).

Hoveddimensjoner for en motorsylinder: D svarer her til sylinderdiameteren, mens d er stempeldiameteren. GMT er øvre dødpunkt (ØD) og DMT er nedre dødpunkt (ND), og innbyrdes avstand mellom disse er lik slaglengden, som er oppgitt som s = 2r. Det betyr at slaglengden er dobbelt så stor som veivradien r til veivakselen nederst på figuren.

Størrelsen på sylinderdiameter, slaglengde og antall sylindre bestemmer en motors slagvolum. I moderne motorer er sylinderdiameteren større enn slaglengden. Det gir kortere stempelbevegelse og minsker effekttapet, som kommer av friksjonen mellom stempelet og stempelringene mot sylinderveggen. En annen fordel er at større sylinderdiameter tillater større ventiler, noe som igjen øker motorens fyllingsgrad og yteevne.

Siden alle sylindre i samme motorblokk har samme dimensjoner, er det mulig å beregne det totale slagvolumet av en motor dersom sylinderdiameteren og slaglengden er kjent. Sammenhengen mellom det totale slagvolumet V, sylinderdiameteren d, slaglengden S og antallet sylindre N er slik

$V={\pi d^{2}SN \over 4}$

Forholdet mellom sylinderdiameteren og slaglengden er kjent som slaglengdeforholdet, d/s. Begrepet «kvadratmotor» (fra engelsk square engine) er spesielt brukt i populærvitenskapelige publikasjoner om motorer med et slaglengdeforhold på 1 (+/- 5 %), det vil si motorer med like stor slaglengde og sylinderdiameter.

Begrepet «boring» kan også brukes om diameteren av en sylinder i et damplokomotiv.