Bora er en katabatisk vind fra mellom nord og nordøst i Adriaterhavet, Hellas, Russland og Tyrkia. Navnet kommer av figuren Boreas fra gresk mytologi, som betyr Nordavinden.

Bora i Kroatia

Boravinden oppstår ofte i Kroatia og langs resten av østkysten av Adriaterhavet, og kommer ofte i form av vindkast. Boraen er vanligst om vinteren, og er kraftigst når det er et høytrykk over de snødekte dinariske alpene på grensen mellom Kroatia og Bosnia-Hercegovina og et lavtrykk over Adriaterhavet. Når luften blir kaldere og tyngre om natten øker boravinden. I tillegg deler man vinden inn i to forskjellige typer, «klarværsbora» eller «mørk bora» (når det er overskyet).

Området som oftest får den kraftigste boravinden er Velebitfjellene i Kroatia. Denne fjellrekken som går langs kysten fungerer som et værskille mellom et kontinentalt klima i de indre områdene og Adriaterhavskysten som har middelhavsklima. For uerfarne seilere kan boravinden være farlig i dette området, siden vinden brått kan starte på natten etter en klar og rolig dag. Vindstyrken kan komme opp i over 100 m/s, det er nok til at folk mister fotfestet eller at kjøretøy blir veltet.[1] På grunn av boravinden er noen øyer i Kroatia blåst tørre og bare. Dette er spesielt synlig på øya Pag under Velebitfjellene.

Vinden utgjør også en stor del av klimaet på Karstplatået i Slovenia og i Trieste i Italia. Bygninger i dette området er ofte solide, og byene har ofte smale gater på grunn av vinden. Kraftig boravind finner vi også i Novorossijsk i Russland, der vinden kan komme opp i 60 m/s.

Referanser rediger

  1. ^ «Bora | wind». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 9. mai 2020. 

Eksterne lenker rediger