Bojert
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon. |
Bojert er et mindre fartøy som ble brukt til kystfart i den nordlige Europa siden 1400-tallet. Det er en nederlandsk kystbåt under navnet boeier som fikk sitt størst utbredelse i 1600-tallet i Nordsjøen og Østersjøen. Den er nå en seilførende lystbåt.
Bojert som fraktfartøy
redigerI et kopperstikk fra 1586 er et klinkbygd skip med baugspyd, en mast forut på skroget og en lite mesanmast avbildet som en norsk bojert med et råtoppseil ovenfor sprisseilen på masten. Bojertene var rundgattet og hadde en liten bakk oppbygget forut samt et overbygg akter.
De største norske bojertene som seilte over Nordsjøen, hadde en mindre mast med et latinerseil som på bojerten på kobberstikket fra 1586, de andre bare hadde én mast som førte sprisseil.
De ble senere kravellbygd og rigget med smakkeseil (gaffelrigg) istedenfor toppseil og sprisseil.
De nederlandske boeierne var et grunngående farkost med store sidekjøl (lebord) som kan senkes ned i vannet for å redustere avdriften. En nær slektning av bojertene er den nederlandske boyer. De var populært som kystfarere for frakt og mye annet inkludert å opprettholde kommunikasjonene langs sjøvegene.
Bojertene kunne også benyttes som vaktskip med bestykning ombord, også benyttet som rekognoseringsfartøyer i sjøstridighetene i 1600-tallet. En typisk bestykket bojert hadde mellom 6 og 10 kanoner ombord. Som et krigsskip ble denne skipstypen hyppige benyttet på Østersjøen i krigene mellom Danmark-Norge og Sverige.
Bojert som lystbåt
redigerSom skipstype for frakt gikk bojerten av bruk i slutten av 1600-tallet. Skipstypen ble gradvis forvandret til lystbåter for personlige bruk av velstående personer i 1700-tallet på flere lander deriblant Sverige der den er kjent som boyert.
Denne båttypen som en rundgattet fritidsbåt med høy fribord, rett baugspyd og en mast med smakkeseil på et bredt og kort skrog er populært i 1900-tallet, de er nå allment kjent som boeierer med hytte midtskips bak masten. De har store sidekjøler, svære bord som senkes ned i vannet.
Litteratur
rediger- Norsk Sjøfart Bind 1 Kapittel Norsk Sjøfart på 1600-tallet, Svein Molaug 1989 ISBN 82-09-10545-0
- Skeppet, Björn Landström 1961 ISBN 91-37-10287-7